Det er en langt bedre strategi for de rødgrønne partiene åmarkere sin egen politikk fremfor å kjøre fram en rekke ulneregjeringskompromisser som saker i valgkampen. For SV er det helt nødvendig atKristin Halvorsen nå får litt fri til å være populist igjen, skriver redaktørMagne Lerø. 

 

Det er ikke mye driv og engasjement mediene i dag formidleretter at de rødgrønne i går lanserte sitt syv punkters veivalgsprogram forhvordan de vi styre landet de neste fire år. Ikke er det tydelig nok, ikkedristig nok, ikke nyskapende nok og ikke samlende nok. Det holder ikke å snakkeom det de har foretatt seg i årene som ligger bak. Velgerne må få vite mer omhva de vil gjøre i årene som ligger foran. Det er melodien som går igjen i depolitiske kommentarene. Greit nok.

En god del politiske kommentarer skrives ut fra et merideelt utgangspunkt enn den virkeligheten partiene befinner seg i. De rødgrønneburde ha vær tydeligere. De borgerlige burde hatt et klartregjeringsalternativ. Høyre burde ha bestemt seg, enten for å regjere med Frpeller Venstre og KrF. Høyre og Frp burde ha gjort det klart overfor velgernehva slags politikk de vil føre, siden Frp aldri har vært i regjering.

I Dagens Næringsliv har det gått en debatt i hele sommer omhva Høyre burde gjøre for å komme seg opp av det grøfta de har havet i ogtiltrekke seg flere velgere. Analysene og rådene spriker i alle retninger.

Er det noe som kjennetegner jobben som politisk leder, er atman hele tiden må forholde seg til alt man burde gjøre. Meninger er delte omdet meste. Ut fra ståstedene til Erna Solberg, Jens Stoltenberg, KristinHalvorsen, Liv Signe Navarsete er det lett å forstå hvorfor det blir som detblir.

Det er sterk uenighet i Høyre om partiet skal samarbeide medFrp i regjering. Erna Solberg står ikke sterkt som leder. Hun har ikke posisjontil å foreta et slikt valg. Det har for eksempel Lars Sponheim. Det er forståeligat Solberg har valgt å kjøre på to spor i valgkampen. En annen Høyre-lederville sannsynligvis valgt samme strategi. Det gjelder å holde partiet rimeligsamlet. Høyre hadde ikke tålt et oppgjør med Frp i et valgår. Muligheten forHøyre er å kjøre fram egne saker. Erna Solbergs utspill om EU er et eksempel pådet. Hun må utfordre både Siv Jensen og Jens Stoltenberg.

Da de rødgrønne dannet regjering for fire år siden, ble detregnes for sannsynlig at regjeringen ville sprekke. Det så stygt ut ibegynnelsen. I SV hadde de tydeligvis problemer med å avlære seg populisme ogforholde seg til en den makt og det ansvar som følger med å være i regjering.Etter kommunevalget for to å siden kunne vi lese flere kommentarer om atKristin Halvorsen satset på å få partiet med seg på å ”utholde kompromisslidelsene”fram til neste valg, men fire nye år ville nok ikke SV orke. Nå ser det ut tilat de har tenkt å orke det. SV har fått smaken på politisk makt. De er blittgode til kamelsvelging, og de har greid å skape en partikultur der det er romfor kritikk mot den politikken regjeringen fører, men dog innenfor rimelighetensgrenser.

Det er riktig strategi av de rødgrønne å ligge lavt når detgjelder hva en ny rødgrønn regjering vil foreta seg. De har vist at de kanregjere. På borgerlig side hersker regjeringskaos. Det er en langt bedre strategiå satse på at de rødgrønne partiene skal markere sin egen politikk fremfor åkjøre fram en rekke ulne kompromisser som saker i valgkampen.

Kristin Halvorsen har vært ansvarlig finansminister i fireår. SV krever nå at hun ”får fri” til kjøre fram SVs politikk i god gammel stil.Denne uken fikk Halvorsen vist at hun heller ikke har glemt sine populistiskekunster. Hun brukte oljekatastrofen i Langesund som en advarsel motoljeutvinning i Lofoten. Disse to sakene har vitterlig ikke noe med hverandre ågjøre. Det er skipsfarten som forurenser norske strender og sjøfugler. Der hvorvi driver oljevirksomhet, er beredskapen for å hindre oljesøl langt høyere,peker Statoil-sjef Helge Lund på.

Kristin Halvorsen har blinket ut ”nei til oljeleting iLofoten og Vesterålen” som hovedsak for SV. Det er denne saken som kan kommetil å splitte regjering. Det blir ikke splittelse på Afghanistan. Her svelgerSV unna. SV og Sp finner en løsning når det gjelder rovdyr. De vinner løsningersom alle kan leve med når det gjelder skatt og pensjoner. Sp kommer til å tadissens når det gjelder et par EU-direktiv. Og det kan vel bli en ny SV dissensi innvandringspolitikken. Dette lever de med.

Det mest overraskende ved gårsdagens pressekonferanse var atJens Stoltenberg synes å legge opp til at EU-saken skal ligge død hele nesteperiode også. Det spørs. Vi får se hvordan de går med EØS-avtalen etter atIsland har kommet seg innenfor.

Oljeboring i Lofoten og Vesterålen kan ligge an til å bli enviktig sak i valgkampen. Det ønsker ikke Jens Stoltenberg. Dette skal Ap tastilling til i 2010. Det kan være Kristin Halvorsen ikke har noe å gå på her. Åbryte regjeringsforhandlingene eller gå ut av regjeringen på oljeboring iLofoten, vil være en god sak for SV.