Nå benytter SV sjansen til å varsle tøffere EU-kamp mot Jens. De vet imidlertid at i EU-saker blir det som Jens og Ap vil, med unntak av det å søke medlemskap. Så lenge det varer, skriver redaktør Magne Lerø .
Jens Stoltenberg vil ikke si hva han mener om oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Han vil ha mer kunnskap først. Alle andre partier er rede til å ta standpunkt nå, men ikke Ap. Jens Stoltenberg vil også snakke minst mulig om EU. Han er for at Norge skal bli medlem, men imot de neste fire årene fordi han vil regjere sammen med SV og Sp. Jens Stoltenberg vil også ha minst mulig snakk om de EU-sakene det står strid om i regjeringen. Det gjelder direktivene om datalagring, post og helse. Dette snakker Liv Signe Navarsete og Kristin Halvorsen gjerne om. De krever at regjeringen skal benytte reservasjonsretten mot disse direktivene.
SV varsler EU-kamp mot Jens, skriver Dagsavisen i dag.
– EØS-avtalen blir verre og verre for Norge. Vi blir pålagt saker som ikke noe politiske flertall i Norge ville innført på egen hånd. Kampen om reservasjonsretten vil tilspisse seg, sier nestleder Audun Lysbakken.
Det gikk både vinter og vår før regjeringen tidligere i år bestemte seg for å akseptere EUs tjenestedirektiv. Det skjedde til høylytte protester fra SV og Sp. Her hadde de også flertallet i LO med på laget. Men Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre ville ikke ta sjansen på å sette EØS-avtalen i fare ved å reservere seg.
Nå vil altså SV og Sp ha Jens Stoltenberg til å si nei til tre EU-direktiv, og det i en situasjon hvor Island har bestemt seg for å starte forhandlingene om EU-medlemskap. Glem det. Jens Stoltenberg kommer til å kjøre over Liv Signe Navarsete og Kristin Halvorsen tre ganger om nødvendig. Forholdet til EU, er det Ap som skal ha styringen over. SV og Sp har fått de skal ha, nemlig at Ap lar spørsmålet om medlemskap ligge.
Blir Island EU-medlem, vil det svekke EØS- avtalen. Den tåler neppe at Norge begynner å reservere seg. Det bekymrer ikke SV og Sp. De vil gjerne droppe hele EØS-avtalen. Skepsis mot EØS-avtalen er det i flere partier. Og det synes å være bred enighet om at det trengs en evaluering av EØS-avtalen. Hva er poenget med det? Det er nær sagt en umulig oppgave å evaluere EØS uten å reise spørsmålet om medlemskap.
EØS-avtalen begrenser vår handlefrihet og flere av EU- direktivene kan vi ha kritiske merknader til. EØS-avtalen går imidlertid ut på at vi svelger unna direktivene selv om vi ikke har vært med i de fora som har bestemt hvordan de skal være. Reservasjonsretten er mer en formalitet enn en realitet. Derfor har vi ikke benyttet oss av reservasjonsretten. Det må være at et direktiv gir spesielt ille konsekvenser for Norge om EU vil akseptere at vi reserverer oss.
Nå er det valgkamp, og da er de rødgrønne enige om at de skal gi hverandre frihet til å markere egne standpunkter. Nå er det lov å si at man vil skjerpe kampen mot Ap og Jens Stoltenberg når det gjelder oljeboring i Lofoten og diverse EU-direktiver. Nå gjelder det for
SV og Sp å tiltrekke seg de velgere som de har mistet som følge av alle kompromissende de har måttet inngå med Ap i regjering. I noen uker nå gjør SV og Sp det de kan for å blankpusse egen profil.
Når viktige saker skal avgjøres, og særlig i saker der SV og Sp har et syn som avviker for det det det er tverrpolitisk enighet om, er det Jens Stoltenberg som bestemmer.
Leder for Nei til EU, Heming Olaussen, sier til Klassekampen i dag at det beste er om de rødgrønne fortsetter å regjere. SV og Sp holder Ap i sjakk når det gjelder EU. I Ap-ledelsen mener de tiden ikke er inne for å sette EU-saken øverst på den politiske dagsorden. Derfor kan Jens Stoltenberg leve godt med at Sp og SV bråker om EU-direktivene. Han vet at det er han som til slutt avgjør saken.
Det er ikke godt å vite hvilken strategi Jens Stoltenberg vil velge for å få Norge inn i EU. Det vet han neppe selv. Først er de valg.