SAS har i årevis brukt sparekniven. Nå har konsernsjef  Mats Jansson trukket sparesverdet. Han ser ut til å forlate samarbeidslinjen med de ansatte for å kunne bruke alle maktmidler for å tvinge de ansatte til lønnskutt og oppsigelser. Han kan håpe at de ansatte tar krisen inn over seg på overtid, skriver redaktør Magne Lerø .

SAS tidligere konsernsjef Jørgen Lindegaard kuttet kostnader for over 10 milliarder de siste årene han var konsernsjef. De ansatte strittet imot. Aksjoner fra de ansatte førte til stor forsinkelser gang etter gang. Det gjorde situasjonen enda verre.

 

Da Mats Jansson ble konsernsjef, gjorde han det klart at det måtte bli slutt på streiker og aksjoner som rammet flytrafikken. Hvis ikke har vi tapt før vi er kommet i gang, var Janssons budskap. Den strategien han valgte var å inngå et mer forpliktende samarbeid med de ansatte. Ledelse og fagforeninger lovet hverandre at de skulle bli enige. De skulle slutte å vifte med streikevåpenet i tide og utide. Ledelsen skulle involvere de ansatte i beslutningsprosessen fra starten av.

 

Denne strategien har fungert. SAS er ikke blitt rammet av streiker de siste årene. De ansatte har frontet tøffe kostnadskutt. SAS er nå blant de mest pålitelige flyselskapene i Europa.

SAS-ledelsen har måttet godta at de ikke har fått de ansatte med på så store kostnadskutt som de har ment har vært helt nødvendig. Nå kan ikke SAS- ledelsen leve med smertefulle kompromisser lenger. De må presse de ansatte over deres smertegrense for redde selskapet.

 

Flere store flyselskaper har gått konkurs eller blitt kjøpt opp de siste syv-åtte årene. SAS har klart å holde seg på vingene, men nå er vi i ”deep, deep shit”, sier Mats Jansson hvis de ikke får gjennomført det gigantiske kostnadskuttet han nå lanserer. Han vil kutte lønningene til en del av de ansatte med 10-20 prosent. Lønnsnivået ligger høyt i Norge. Så her får sjefen for SAS Norge, Ola Strand, er kraftig utfordring. Han sier til Aftenposten at han regner med å måtte be 500 ansatte om å slutte. Hvor mange som må slutte, avhenger av hvordan det går med lønnskuttene.

 

Jon Lyng, leder for de kabinansattes forening, sier de ikke vil akseptere lønnskutt. Det får holde med de kuttene som er foretatt, mener han. Representanter for Parat sier de rede til å forhandle om lønnskutt.

 

Det er altså ikke bare samarbeidet mellom ledelse og fagforeninger som nå knirker. Konflikten fagforeningen imellom kan bli særdeles ille. Det vil Jansson kunne utnytte. Han har allerede oppnådd at Parat taler hans sak.

 

Mats Jansen kaller det som nå skal skje for det endelige oppgjøret med arven fra den tiden SAS var monopolist. Nå skal lønns og arbeidsbetingelser ned på nivået til konkurrentene. Konkurs er alternativet.

 

Det mest sannsynlige på sikt er at SAS blir overtatt av Lufthansa. Men man selger ikke høns i regnvær. SAS fremstår nå som lite attraktiv. Hvem vil overta et selskap med tusenvis av overbetalte ansatte i forhold til det som nå er vanlig i bransjen?

 

Vil du ikke, så skal du. Det er Mats Janssons nye strategi. Han vil ikke sitte å se på at det selskapet han har ansvar for går konkurs. SAS har i årevis brukt sparekniven. Nå har Jansson trukket sparesverdet.

 

Mats Jansson står imidlertid ikke fritt til å gjøre som han vil. Han er bundet både av arbeidsmiljølov og avtaleverk. Han må gå i dialog med de ansatte og håpe på at de går med på drastiske kostnadskutt for å berge ansatte – og flyruter. Og Jansson kommer opp med en plan for hva han vil foreta seg dersom de ansatte ikke akseptere kostnadskuttene, er ikke godt å si.

 

Mats Jansson kalkulerer nok med bråk og spetakkel. Det er ikke usannsynlig at saker havner i Arbeidsretten. Spørsmålet er hvordan arbeidsgivers styringsrett er å forstå hvis store grupper ansatte aksepterer kostnadskutt, mens en gruppe nekter å akseptere et lønnsnivå på nivå med det som er vanlig i bransjen.

 

De ansatte må vurdere hva som vil skje dersom Jansson kaster kortene og overlater SAS til Lufthansa. Da kan det bli enda flere oppsigelser og enda tøffere krav om lønnskutt.