Politiforbundets Arne Johannessen og Frps Jan Aril Ellingsen snakker i tåka når de anklager Knut Storberget for å ha satt i gang en lekeprosess for å få ansatt ny PST-sjef. Man leker med søkere hvis man faktisk har bestemt seg, men later som om man ikke har det, skriver redaktør Magne Lerø .
Advokat Janne Kristiansen har søkt stillingen som ny sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Hun skal være blitt oppfordret av Knut Storberget til å søke. Det har også meldt seg tre andre kvalifiserte søkere.
Sist stillingen ble lyst ut, mente daværende justisminister Odd Einar Dørum at ingen av søkerne hadde de kvalifikasjoner han var ute etter. Da tauet man inn, eller rettere sagt, oppfordret Jørn Holme til å søke. Nå slutter han for å bli ny Riksantikvar.
– Hvis det er slik at toppstillinger er avgjort før søknadsfristen er ute, så er vi på gale veier, sier lederen av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, til Aftenposten. Han vet ikke om Kristiansen er lovet jobben. Han vil bare forsikre seg at det blir en reell prosess, ikke en lekeprosess.
– Alle søkere må være sikret likebehandling, sier han,
Frps justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen, er generelt skeptisk til at noen blir oppfordret til å søke fordi det oppstår en avhengighet. Han tror Storberget allerede har bestemt seg for Kristiansen. Hvis man først vil oppfordre noen til å søke, så bør en oppfordre flere, sier han. Det er omtrent som å høre de som mener at det helst også bør være to kandidater ved alle valg. Siv Jensen burde hatt en motkandidat da hun ble valgt til å etterfølge Hagen. Det burde ikke vært avklart på forhånd.
Det er forskjell på å oppfordre noen til å søke en stilling og å gi garanterer for at man blir ansatt. Det vet de som blir oppfordret. Her har Storberget oppfordret Kristiansen til å søke før fristen var ute. Hun deltar derfor i ansettelsesprosessen på lik linje med andre fra starten av.
Ansettelse av toppsjefer i sentrale stillinger er et ledelsesansvar. Å være aktiv med å oppfordre noen til å søke, er ikke kritikkverdig. Det er ganske normalt at den som har ansvar for å ansette i viktige stillinger, engasjerer seg for å få fram aktuelle søkere. Noen ganger velger man i offentlig sektor å engasjere en hodejeger fra starten av. Man vet at de mest aktuelle som regel ikke stiller seg i kø på egen hånd.
Når en statsråd oppfordrer noen om å søke, er grunnen den at man er ute etter noen med tilleggskvalifikasjoner ut over tradisjonelle kriterier knyttet til utdannelse og relevant erfaring. Jørn Holme er jurist og hadde solid politisk erfaring. Janne Kristiansen er ikke politiker, men hun har bred samfunnsmessig erfaring gjennom å ha ledet gjennopptagelseskommisjonen og jobbet i flere tunge strafferettslige utvalg. De andre søkerne har en mer tradisjonell politifaglig bakgrunn, blant annet fra PST.
Det er gode grunner for at PST-sjefen skal komme utenfra og ha den type erfaring som Holme og Kristiansen har.
Det er fritt for enhver å mene noe offentlig om hvem av søkerne som bør få jobben. Det må Johannessen og Ellingsen gjerne mene noe om. De bør konsentrere seg om realitetene. Det er ikke begått noen formelle feil. Alt er som normalt.
Knut Storberget har vist at han er opptatt av å sikre seg de sjefer han mener fungerer best. Han sørget for å få utvidet Ingelin Killengreens åremål som politidirektør. Storberget fortok seg ikke noe formelt galt, men han valgte å opptre politiske kontroversielt. Storberget la vekt på realitetene. Han ville at Ingelin Killengreen skulle fortsette en ny periode.
Han man lyst ut en stilling, må det kjøres en prosess. Men dersom saken i realiteten er avgjort, blir det en lekeprosess dersom det kjøres full pakke med hodejeger dybdeintervjuer, personlighetstester og referansesjekk.