Barack Obama er i ferd med å oppleve kraften i de brustne forventninger. Nå må han vise at han har makt og kraft til å få gjennomført det han sier, skriver redaktør Magne Lerø .
Ledelse innebærer å kunne holde fram visjoner som motiverer
og skaper oppslutning, fastlegge strategier og ta stilling i saker det
er delte meninger om og sist, men ikke minst få gjennomført det man
snakker om. Visjoner og mål får konkrete nedslag. Ord må bli handling.
Ledere som bruker store ord, men ikke makter å leve opp til det en sier
i praksis, rammes av kraften av de brustne forventninger.
Barack Obama raser nedover på meningsmålingene. Ingen
president har det gått som fort nedover med som med Obama. Og grunnen
er at han startet så høyt. Det er ingen spøk å tiltre som en «Guds gave
til verden» i en tid hvor verden går sin skjeve gang.
At populære ledere faller sterkt i popularitet, er ikke så spesielt. Kjell
Barack Obama har problemer med gjennomføringen av sin «Yes
we can-visjoner». Han er fortsatt et retorisk geni. Han holdt en
glimrende tale til det amerikanske folk i forrige uke. I forbindelse
med denne ukens klimatoppmøte i New York klarer Obama å innlemme
klimakrisen i sine «Yes we can-visjoner». Han skaper tro på at det
nytter.
Obama fikk finanskrisen i
fanget. Han kunne ikke fått en dårligere start. Obamas krisepolitikk
var ikke radikalt annerledes enn den George W. Bush la opp til. De
brukte skattebetalernes penger til å redde banker, finansinstitusjoner
og bilfabrikker. Det har vært delte meninger om doseringen av
virkemidler. Men denne uken kunne sentralbanksjef Ben Bernanke avlyse
resesjonen i amerikansk økonomi. Nå går det den riktige veien, men med
museskritt. Den amerikanske stat har pådratt seg en gjeld som er vondt
som er mareritt, men det er ikke noe nytt at Kongressen ikke får
budsjettene i balanse.
Det er helsereformen som har skaffet Barack Obama alvorlige
problemer. Demokratene har tidligere mislykktes med å få etablert en
helsetjeneste som omfatter hele befolkningen. Obama ønsker å få med seg
en del republikanere på reformen og har derfor lagt opp til en prosess
der han har åpnet for ulike modeller. Protestene har vært kolossale.
Forsikringsbransjen vil tape stort på en helsereform og motstanden er
tilsvarende. Millioner av amerikanere frykter at helsereformen vil føre
til en sterk økning i skattene. Og store grupper amerikanere er
allergiske mot skatteøkninger.
I løpet av høsten må Barack Obama få banket igjennom en
helsereform. Hvis han ikke klarer det, vil han for alvor få et
taperstempel på seg.
Det Obama sier om satsing på grønn teknologi, reduserte
klimautslipp og behovet for forpliktende internasjonale avtaler, ropes
det hurra til langt inn i miljøbevegelsen. Men også på dette området er
det et godt stykke vei fra ord til handling.
Obama har bidratt til å skape et annet klima mellom USA og
den muslimske verden. Da han talte i Kairo for et par måneder siden,
overrasket han flere muslimske ledere positivt. Testen på om hvorvidt
Obama kun bedriver ord, er knyttet til Midtøsten. Obama har ikke
garantert at han skal skape fred der i løpet av fire år, men også her
står hans autoritet på spill.
Han
har krevd at Israel stopper utbyggingen av flere bosettinger på
Vestbredden. Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har ikke vært
rede til å gi en slik garanti. Dette stiller palestinerne som krav for
å starte forhandlinger om en endelig løsning.
I går møtte Obama Israels statsminister, Benjamin
Netanyahu, og palestinernes president, Mahmoud Abbas. Han gjorde det
klart at forhandlingene nå må starte opp. Skal Obama lykkes med sitt
«krav om fred» må han legge et betydelig sterkere presse israelerne. Da
møter har kraftig motstand internt.
Barack Obama er langt fra blank når det gjelder politisk
iverksetting. Han vil droppe rakettskjoldet rettet mot Øst-Europa. Det
vil legge grunnlag for en tettere og et mer forpliktende samarbeid med
Russland,
Obama trapper ned i Irak etter planen, og han trapper opp i
Afghanistan som planlagt. Det gjør han ikke mer populær i befolkningen.
Nå er det de som begynner å snakke om «Obamas Vietnam».
Det er altfor tidlig å avskrive Barack Obama som en
president som har lyktes det med sitt program. Politiske ledere kan
ikke styre etter folkemeningen hele tiden. De må finne seg i at mediene
skriver at «det er svekket» når det blåser opp til storm. Ledere som
står under et forventningspress i opinionen, må holde fast på sin egen
agenda og våge å iverksette det en tror på. Ledere i storm må stå som
en påle godt plantet i bakken og ikke som et siv som bøyer seg etter
velgervinden.
Obama gir fortsatt inntrykk av å være sterk, tydelig og dristig. Utfordringen nå er å vise i praksis «yes I can».