Vi er ikke så prektige som vi vil ha det til. Norge vil bli voktet med argusøyne fremover. Nå viser det seg at vi også tjener gode penger på tvilsomme prosjekter i Vest-Sahara. Vi må trekke oss ut så raskt som mulig, skriver redaktør Magne Lerø .

Bordet fanger. Finansminister Kristin Halvorsen har sagt at hun vil bruke Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond – Utland, som det heter, for å skape en bedre verden. Det vil hun gjøre ved å tekke seg ut av tvilsomme selskaper og skape så mye oppstyr som mulig rundt det. Når selskaper blir offentlig hengt ut for ikke å leve opp til etiske standarder, vil det skade omdømmet. Tanken er at selskapene skal skjerpe seg for å unngå å bli vraket av Halvorsen som har det politiske ansvaret for Oljefonds investeringer.

For tre år siden trakk fondet seg ut av det amerikanske butikkjeden Wal-Mart. Da sa den amerikanske ambassadøren Benson K. Whitney fra om hva han mente om at Oljefondet hadde oppnevnt seg til en slags global overdommer om hva det i praksis betyr å vise samfunnsansvar. Nå viser det seg at Oljefondet har investert milliarder i syv gjødselselskaper som henter ut fosfat fra det okkuperte landet, skriver Aftenposten i dag. Norske myndigheter fraråder investeringer i Vest-Sahara. To millioner tonn fosfat, som trengs for å produsere kunstgjødsel, til en verdi av 4,5 milliarder kroner, sendes til et selskap i Marokko, landet som har okkupert det fattige nabolandet siden 1975. Ingen land har anerkjent okkupasjonen. FN har sagt at handel med naturressurser fra Vest-Sahara er i strid med internasjonale lover ettersom den ikke kommer lokalbefolkningen til gode. – Fosfatforekomstene er ressursene som vårt folk har planlagt å bygge sin nasjon på. I stedet forsvinner fosfatet, mens selskapene fyller opp statskassen i Marokko som stjal landet vårt, sier Kamal Fadel, Polisarios representant i Australia til Flyktninghjelpens magasin Perspektiv. Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson mener vi ikke kan tillate oss å tjene penger på slik handel. Hun ber om at Oljefondet trekker seg ut.

Oljefondet har tidligere trukket seg ut av et selskap som tjente penger på Vest-Sahara. Så det kan vel komme til å skje igjen. Men først må Oljefondets etikkråd rekke å behandle saken.

Problemet er imidlertid at rådet ikke er dimensjonert for følge opp 2400 milliarder kroner som er investert i 8000 selskaper. Jan Egeland tar til orde for at rådet må styrkes. Det er helt åpenbart.

Rådet skal sørge for at Oljefondet ikke investerer i selskaper som gjør seg skyld i brudd på menneskerettighetene, våpenproduksjon, miljøskader og korrupsjon.

Når Norge etter hvert blir mer synlig som verdens etikkpoliti i finanskretser, må vi også finne oss i at andre begynner å spørre om vi ser splinten i andres øyne, men ikke bjelken i vårt eget. For et par uker siden skrev kommentatoren Mark Curtis en artikkel i The Guardian om våre «dirty secrets». Han peker nettopp på at oljefondet har investert i flere tvilsomme selskaper, at vi tjener oss søkkrike på høye oljepriser, står for gigantiske klimautslipp som følge av vår oljeproduksjon og at vi tjener gode penger på å selge våpen.

Oljefondet har trukket eg ut av våpenprodusenten Lockheed Martin. Men vi er klare for å handle 48 fly kampfly for 18 milliarder kroner fra samme selskap. Her følger vi altså prinsippet om at den høyre hånden ikke skal vite hva den venstre gjør. Det henger ikke på greip, men vi har nå en gang bestemt oss for å akseptere en dose dobbeltmoral.

Det hadde ikke vært enkelt for Forsvaret å akseptere at vi skulle kjøpe fly for å forvare oss som etter ekspertenes mening er det nest beste som finns på markedet. Vi vil ha det beste.

Jens Stoltenberg vil forsøke å spille en sentral rolle under klimatoppmøtet i København. Da kan det være han blir minnet på at Statoil har satset på oljesand i Canada. Det gjør at mange plasserer selskapet i verstingklassen.

Når vi prioriter etikk og samfunnsansvar, vil det føre til at vi må gi avkall på en mulig inntjening. Det har alltid vært mulig å tjene penger på tvilsomme aktiviteter. Vi har råd til å velge etikk fremfor profitt.

Vi må nok regne med at Norge blir voktet med argusøyne fremover. Vi er ikke så prektige som vi vil ha det til. Det er alltid noe som kan feies fremfor egen dør. Vi bør ikke snakke  høyt om egen prektighet.