Det er vel og bra at bedriftene melder om at de tror på bedre tider. Det som ikke er så bra, er at rådvillheten brer seg blant lederne. Nå blir det i enda større grad «survival of the fittest» som gjelder, skriver redaktør Magne Lerø .
Charles Darwin ville ha elsket den etter-krise-tiden vi nå går inn i. For den blir som en illustrasjon på tesen om «survival of the fittest», sier IMD-professor, Sèan Meehan til danske Børsen. Det blir ikke plass for gjennomsnittsprodukter og gjennomsnittsbedrifter i tiden som kommer. De vil miste både kunder og eier, mener han.
Bakgrunnen for kommentaren er en europeisk undersøkelse som Celerant Consulting har foretatt på oppdrag fra The Economist. Den viser at danske virksomheter er i front når det gjelder hvordan de har taklet finanskrisen. Christopher Jull, som er europeisk direktør for Celerant Consulting, mener mange bedriftsledere har god grunn til å være fornøyd med hvordan de takler finanskrisen, men han peker på at bedriftslederne nå virker trette og rådville.
Å takle kriser hører med til det ledere skal kunne. Da gjelder det raskt å få oversikt over situasjonen og kutte kostnader. Det er gjort. Likevel tapte mange bedrifter mye penger høsten 2008, og tapene i 2009 ligger an til å bli enda høyere. Nå er man i gang med budsjettene for 2010. Man kan ikke fortsette med underskuddene lenger. Nå må både styrer og ledelse forholde seg til om de har muskler og kapital til å beholde eller aller helst vinne markedsandeler. Mange har ikke det. En rekke vil bli tvunget til å kaste kortene.
Finanskrisen har ført til at det må tenkes nytt. Det må gås nye runder med egen forretningsmodell. Det som er tapt, kommer ikke uten videre tilbake. Kunder og omsetning er borte. Man har havnet i en krise som ser ut til å bli langt mer permanent enn man regnet med da de første krisetiltakene ble gjennomført. Når en kommer til runde to og tre med kostnadskutt, kan man være i ferd med å sage av den greina en sitter på. Det kan være den langsomme død om man ikke klarer å komme opp med nytenkning.
Når TV2 skal kutte ytterligere 130 ansatte, er det å lure seg selv hvis man ikke tror dette får konsekvenser for det en skal tilby seerne. Selvsagt vil det det. Det betyr mindre av den kvalitet TV2 tidligere har ment at de måtte ha. De er kastet inn i stor usikkerhet fordi de ikke vet hvordan markedet vil ta i mot de endringer det legges opp til.
Etter lang tid i krise som har ført til at bedriftens egenkapital er svekket, ender man opp i en situasjon der ledelsen opplever større tvil, usikkerhet og mindre handlingsrom for å velge feil.
Fristelsen til å holde fram som en stevner er stor, særlig hvis resultatene har vært gode. Men det kan gå riktig galt når markedet endrer seg.
Når markedet endrer seg, må også bedriftene endre seg. Første utfordring er å få alle implisert med på at endring er nødvendig. Noen ganger kan det være en gedigen jobb, særlig hvis man har hatt stor suksess. Som regel er det verre å få alle med på hva som er den beste strategien videre. Ingen kan vite med sikkerhet. I slike situasjoner vil noen ta sjansen, mens andre ser farene. Endring innebærer å løpe en risiko.
Vi er på vei fra kriseledelse til ledelse under stor risiko og der konsekvensene av å trå feil er mer dramatiske enn tidligere.
Hvis ledere overmannes av trøtthet og rådvillhet, er det vanskelig å være lokomotiv i en nødvendig endrigsprossss. Vanskeig, ja vel, men ledere må kunne det. Ledere må selvsagt kunne kjenne på tvil, og man må også kunne gi uttrykk for det. Lederes jobb er imidlertid å finne veien videre.
Bedriftsforbundet melder om økt optimisme blant landets små og mellomstore bedrifter. Dagens Næringsliv melder i dag om at konjunkturbarometeret peker oppover. Finansavisen skriver at antallet konkurser og betalingsanmerkninger går nedover.
– La ikke krise og de endringer den har skapt i markedet gå fra deg, sier Sean Meehan. Han mener vi også står på randen av nye muligheter. Først og fremst vil ha anbefale bedrifter å ikke se på seg selv som gjennomsnittlig. Det er en farlig strategi. For de beste vil feie en av banen.