På en verdenskonferanse for redaktører, hevdet flere at fredsprisen gjør det umulig for Barack Obama å slippe unna med prat på FNs klimakonferanse i København. Jeffrey Sachs mener prosessen er brutt sammen allerede. I så fall er vi et stort skitt nærmere stupet, skriver redaktør Magne Lerø .
-Prosessen fram mot klimamøtet i København har brutt sammen. Den som sier dette er professor Jeffrey Sachs. Han er ikke noen hvem som helst. I 20 år har han vært en av de mest benyttede rådgiverne for FN og statsledere verden over. Bærekraftig utvikling er hans spesialområde.
Han kom med uttalelsen på en konferanse i Danmark i helgen hvor 300 redaktører, inkludert noen eksperter og politikere, var samlet for å forberede FNs store klimamøte i København i desember.
Sachs mente klimamøtet i Bangkok for vel en uke siden viser at han har rett.
– Det er for liten bevegelse i posisjonene. Det er bare åtte uker til Københavnmøtet. En vil ikke klare å oppnå enighet om såpass kompliserte spørsmål på så kort tid, sa Sachs. Han etterlyser nye organisasjoner i verdenssamfunnet som kan dra slike prosesser.
Det var ingen andre som sto fram som like store pessimister på møtet. Kanskje Sachs var mer opptatt av å provosere enn å framstå som nøytral observatør?
Danmark spiller optimistrollen. Statsminister Lars Løkke Rasmussen beskriver Københavnmøtet som en verdenshistorisk begivenhet og mener verdens ledere ikke kan noe annet enn å bli enige. Danmarks klimaminister, Connie Hedegaard, kjører enda hardere. Hun jobber i kulissene for å få bevegelse i forhandlingene.
– Vi har ikke råd til å mislykkes i København. En hel verden forventer at verdens politikere finner løsningen på klimakrisen. Det handler ikke om noe mindre enn å redde kloden, sier Hedegaard. Hvis man mislykkes, frykter hun det vil ta mange år før man på nytt får skapt et slikt press som verdens politiske ledere nå er satt under.
Hadegaard mener det eneste som duger er «alt eller ingenting», med andre ord, man må få til en forpliktende avtale som dekker alle felter. Det holder ikke å bli enig om noe. Da frykter hun prosessen vil stoppe opp. En avtale som ikke forplikter, kan gjøre vondt verre.
India inntar en mellomposisjon. Klimaminister Jairam Ramesh sier de kommer til København for å inngå en forpliktende avtale, men minner om at det ikke er India, men de rike landene som har skapt klimakrisen. De sitter også med nøklene til å løse den.
India, Kina og andre land i samme situasjon, vil som følge av at flere mennesker løftes ut av fattigdommen øke sine utslipp i årene framover. Men fortsatt er det slik at en inder i gjennomsnitt ikke bruker mer enn en fjerdedel av den energien en amerikaner bruker.
– Så kom ikke her og lag et problem av at India ikke vil kutte nok. Det er de rike landene som først og fremst slipper ut klimagasser, sier Ramesh. Han stiller spørsmål med om EU og USA er villig til å gå langt nok.
Ramesh har en avslappet holdning til hva man kan oppnå nå. Det er greit for India å samle seg om det man er enige om, så får en bruke lenger tid på det en ikke er enige om. Flere ristet oppgitt på hodet og er bekymret for at India nærmest bidrar til å bygge ned forventningene til hva som kan oppnås i København.
Det er USA som sitter med nøkkelen. USA har i årevis sittet på sidelinjen i bestrebelsene på å begrense utslippet av klimagassser. Georg W. Bush begynte så vidt å gni søvnen ut av øyne på slutten av sin presidenttid. Med Obama har erkjennelsen og viljen til å foreta seg noe tatt plass i Det hvite hus.
– Vitenskapens konklusjoner er ikke gjenstand for diskusjon, fakta er klare, utsettelse er ikke lenger en opsjon, slik formulerer Barack Obama seg om klimautfordringen. Men fra erkjennelse til forpliktende handling er det en lang vei.
Reduksjon i klimautslipp kan bli en ny sak der Obama ikke får Kongressen med seg. I de amerikanske kullstatene er det sterke krefter som vil presse sine representanter i Kongressen til ikke å hive seg på Obamas linje.
Danmarks klimaminister ble konfrontert med det faktum at ingenting tyder på at Barack Obama har det mandatet han trenger for å inngå forpliktende avtaler.
– Ledere skal gå foran. Jobben er å kjempe igjennom det vi mener og tror er nødvendig, svarte Hedegaard.
Her er hun ved sakens kjerne. Det er knapt noe saksområde som er bedre vitenskapelig dokumentert enn klimakrisen. Det kan være delte meninger om i hvor stor grad mennesker har vært den utløsende årsak, men det bør ikke herske noen tvil om at det er nødvendig å ta grep for å hindre at temperaturen på jorden øker mer enn 2 grader fram mot 2050. Hvis vi ikke klarer det, kan store deler av sivilisasjonen bryte sammen. Dystre spådommer finnes i bøtter og spann.
Det alvoret politikerne preges av, har ikke sunket inn over befolkningen verden over. Politikerne kvier seg for å ta upopulære grep nå. Noen og enhver kan frykte for ikke å bli gjenvalgt. Det som skal til en nettopp en global forpliktelse, noe som regjeringen i de enkelte land ikke kommer utenom, noe som velgerne rett og slett ikke kan stemme ned.
Flere som hadde ordet på klimakonferansen sist helg mente fredsprisen gjør det umulig for Obama å ikke forplikte USA i København. Han må ta oppgjøret hjemme. Han kan ikke ta ansvar for at USA, verdens klimaversting, melder seg ut med henvisning til at han ikke har mandat til å forplikte USA.
Barack Obama er presset inn i et hjørne. Verdens statsledere vil ikke la Obama slippe unna med prat. I København er det forpliktende handlinger som gjelder.