De rødgrønne har bare klart å bli enige om å gi gass og koble seg fri fra handlingsregelen. Sp og SV orker ikke bruke bremsepedalen nå. Jens Stoltenberg har gått med på å utsette det vonde og vanskelige som kan true regjeringsprosjektet til neste år, skriver redaktør Magne Lerø .

Hvem skulle tro at handlingsregelens far, Jens Stoltenberg, går for et budsjett der en bruker 44,5 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier? Det eneste regjeringen kan forsvare seg med, er at finanskrisen ikke er over. Regjeringen vil fortsette den motkonjunkturpolitikken som en har ført i 2009, og som må sies å ha vært vellykket. I dårlige tider skal staten bruke mer penger for å stimulere veksten. I gode tider skal det i følge «keynesianismen» holdes igjen på den offentlige pengebruken.

Kristin Halvorsen har fått bred støtte fra næringslivet for den økonomiske politikken regjeringen har ført i 2009. Nå har pipen fått en annen lyd. Lederen for Norsk Industri, Stein Lier Hansen mener regjeringens budsjett er ødeleggende for industrien.

– Den sterke oljepengebruken er ødeleggende for kronekursen. Fastlandsindustrien som vi skal leve av når oljen er brukt opp, blir utkonkurrert, sier Hansen til Dagens Næringsliv.

Samferdsel og kultur er vinnerne i årets budsjett. Trond Giske har klart å kjempe til seg 812 millioner mer til kultur. Denne satsingen er det nok delte meningen om. En økning i  bevilgningene til samferdsel, hovedsakelig vei og jernbane, med 20 prosent, vil opposisjonen støtte opp om. Det er på tide. Denne satsingen passer også godt i et motkonjunktur-perspektiv. 

Regjeringen skal også ha honnør for at en tar grep på boligbeskatningens område. Er det noe økonomer er enige om, så er det at boliger beskattes for lavt. Gjennom lav skatt og rentefradrag bidrar staten i realiteten med å subsidiere folks bolig og øke boligprisene ut over rimelighetens grenser. Regjeringen knytter boligbeskatningen til formuesskattene og øker samtidig bunnfradraget slik at folk flest ikke kommer dårligere ut. Det blir 120 000 færre som må betale formueskatt neste år. Men de som forvalter store verdier må betale mer. Slike grep liker Kristin Halvorsen. Hun vil gjerne flå de rikeste.

Man beveger seg inn i ulendt terreng når man skal betale skatt ut fra antatt verdi på en bolig. Eiendomsbransjen er skeptisk til et takstsystem basert på byggeår, kvadratmeter og beliggenhet. Men regjeringen tror dette vil treffe godt og åpner for at man enkelt kan be om at taksten blir vurdert på nytt dersom man har gode grunner for det. Høyre frykter dette systemet kan brukes til å øke boligskattene for flere i årene som kommer. Det kan Høyre ha god grunn til å frykte. Det er Jens Stoltenberg som ikke vil øke skattenivået. SV og Sp er klar for det. Dette kan komme allerede i neste års budsjett. 

Ellers preges ikke budsjettet av at det brukes flere milliarder på dyre reformer eller populære tiltak. Slik sett følger man opp den nøkterne linje som skisseres i Soria Moria II. Det er trygdeutbetalingene som øker over alle støvelskaft.

Det er dette som er regjeringens problem. Kostnadene knyttet til et stadig økende antall eldre og trygdede skyter i været. At det blir flere eldre som trenger pleie og omsorg, kan ikke regjeringen gjøre noe med. Alt tyder på at regjeringen må ta nye runder på sykelønnsordningen og hvordan den nye «arbeidsavklaringsordningen» skal se ut. Sistnevnte skal erstatte dagens ordninger med rehabiliteringspenger, attføring og tidsbegrenset uførestønad.  Endringer her blir ikke enkle for SV å svelge. Disse spørsmålene kommer det også til å stå strid om innad i Ap. Sist regjeringen prøvde seg på å endre sykelønnsordningen var i 2006. Da tvang Gerd-Liv Valla regjeringen til en ydmykende retrett.   

Hvis regjeringen vil endre sykelønnsordningen, må en starte dialogen med organisasjonene i arbeidslivet snart. Man kan ikke trekke endringer i trygd og sykelønn opp som en kanin fra hatten ved fremleggelse av statsbudsjettet neste høst.

Det hadde passet best med upopulære innstramninger i år. For nå er det to år til neste valg. Istedenfor leverer regjeringen et budsjett som nesten ikke inneholder smertefulle kutt. At ordningen med å spare moms ved å kjøpe PC via arbeidsgiver forsvinner, blir det ingen landesorg av. Og Trond Giske overlever nok kravet fra Den norske kirke om at han må få sparken siden han ikke har sørget for mer penger til prestestillinger og dåpsopplæring.  

SV og Sp må kunne si seg fornøyd med årets statsbudsjett, slik de kunne si seg fornøyd med Soria Moria II. Budsjettet preges imidlertid av at regjeringen ikke har tatt fatt i problemene som vil velte inn over oss i årene som kommer. Regjeringen skyver det vonde og vanskelige  foran seg. Jens Stoltenberg mener det er forsvarlig å vente et år til. Det som taler for det, er at han vil ha på plass et nytt mannskap som vil ta ansvar for de tøffe grepene.

Kristin Halvorsen lurer ennå på om hun vil fortsette som finansminister i følge VG. Det er ikke så rart. Neste år skal slaget om Lofoten stå. Å svelge et nederlag her og skulle fronte et budsjett for 2011 som må innebære tøffe nedskjæringer, kan bli i meste laget for SV.