Kvinnelige og mannlige toppsjefer har nær sagt identisk lederadferd.
Begge kjønn gjør det rollen og situasjonen krever av dem. Heldigvis er
det større forskjeller på menn og kvinne utenfor toppsjefrollen,
skriver redaktør Magne Lerø.

I syv år har Ukeavisen Ledelse vurdert norske toppsjefer i nærings- og samfunnsliv. Hver leder er blitt vurdert av 12-15 personer; henholdsvis underordnede, kolleger, sjefer, hodejegere, fagfolk innen ledelse eller andre som har forutsetninger for å foreta en vurdering. Sjefene får poeng på 10 gitte lederkriterier. Undersøkelsen baserer seg på over 600 intervjuer som er foretatt i bestrebelsene på å kartlegge lederstilen til 45 toppsjefer. 12 av disse er kvinner.

Toppsjefene er best på å bruke makt når det er nødvendig, de fleste er ganske verdiorienterte, og jevnt over er de fleste dårligst på å løse konflikter på en god måte. I gjennomsnitt scorer toppsjefene 7 på de 10 lederkriteriene.

1. Oppnår gode resultater over tid.
2. Er i stand til å gjennomføre omstillinger
3. Er nytenkende, kreativ og en pådriver for innovasjon.
4. Kommuniserer tydelig internt slik at strategiene forstås
5. Er besluttsom, kan bruke makt om nødvendig
6. Løser konflikter på en konstruktiv måte
7. Skaper motivasjon, innsatsvilje og lagånd blant medarbeidere
8. Gir virksomheten et positivt omdømme i offentligheten
9. Har høy integritet, er etisk bevisst og verdiorientert
10. Har sosial teft, inviterer til nærhet, kommer godt ut av det med folk

Undersøkelsen viser at kvinnelige og mannlige toppsjefer i gjennomsnitt får svært lik score på de ti lederskapskriteriene som er målt. Forskjellene ligger klart innenfor feilmarginene. Det er kun på et punkt det er et avvik det er verd å snakke om: Kvinnelige toppsjefer får litt høyere score enn menn på integritet og etikk.

At kvinnelige toppsjefer er mer opptatt enn de mannlige med å forankre sin ledelse i etiske vedier, er ikke overraskende. Kvinner er mer skikkelige og samvittighetsfulle enn menn. De ser flere sider av en sak og har ikke like stort «killerinstinkt». Kvinner er mer opptatt enn menn av forankring, basis og legitimitet. Det gjør at man oppfattes som mer verdistyrt enn menn.

En del kvinner signaliserer også sterkere enn menn at de står for en inkluderende, lyttende, hensynsfull og medarbeiderorientert ledelse. Det bidrar ytterligere til å styrke ens verdiprofil.

Men hvis det først oppstår konflikter og en kvinnelig toppsjef kommer ut og kjøre med sterke grupper av ansatte, kan denne verdiorientering slå tilbake som en bomerang. Da blir man en som svikter, en som ikke holder ord. De brutte forventninger er kilde til sterke motkrefter.

Vår undersøkelse viser at lederstil handler om rolle og situasjon, ikke kjønn. Menn og kvinner er selvsagt forskjellige, men når man klatrer til topps blir forskjellene borte. Lederstil handler altså om personlighet, ikke kjønn.

– Jeg har aldri kjent meg igjen i det enkelte har omtalt som et særlig «kvinnelig lederskap», sier Kristin Clemet, daglig leder i den liberale tankesmia Civita.

– Jo, høyere opp i hierarkiet, jo mindre er forskjellene mellom folk, sier sosiolog og lederutvikler Anne Grethe Solberg.

Et av argumentene for å få flere kvinner inn i ledelse og styrer har vært at kvinnene representerer et mangfold som virksomhetene sårt trenger. Funnene i Ukeavisen Ledelses Toppsjefen-undersøkelse viser imidlertid at kvinnene ikke oppfattes som annerledes enn menn. Dette passer med et av de funnene styreforsker Morten Huse ved Handelshøyskolen BI har gjort. Huse uttalte tidligere i år til Ukeavisen Ledelse at det ikke er kvinner som primært bidrar med mangfold i styrerommene. Det er de ansattes representanter.

Så kan man gjerne ønske at det var annerledes, at menn og kvinner utøvde lederrollen på ulik måte. Det gjør de altså i særdeles liten grad.

Les mer om forskjellene i dagens papirutgave.