Flere ansatte i staten

Kritikken fra Per Kristian Foss (H) av at det er blitt 12.000 flere statsansatte i løpet av de fire siste årene, er både billig og berettiget, skriver redaktør Magne Lerø.

112 statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner har økt antallet ansatte med 12.000 under det rødgrønne styret, selv om det er blitt betydelige færre offentlige ansatte i for eksempel Forsvaret og Jernbaneverket, skriver Aftenposten.

To av tre statlige virksomheter øker antallet ansatte. Blant de som øker, er statlige høyskoler, politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI), Nav, skatteetaten, Statens kartverk, Statens innkrevingssentral og departementene i regjeringskvartalet i Oslo.

Statens Kartverk er et godt eksempel på hvorfor antall ansatte øker. Politikerne vedtok et borettsregister, slik at man kunne tinglyse eiendommer i borettslag. I tillegg ble oppgaven med tinglysninger i fast eiendom overført fra domstolene. Det gav 147 nye ansatte i Statens kartverk.

–Veksten i staten kommer på områder vi har prioritert, som Nav, universitetene, politiet, veivesenet, barnevernet og utlendingsetaten. Dette er helt i tråd med Soria Moria-plattformen og et bevis på at vi har levert det vi lovet, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys til Aftenposten.

Tidligere finansminister, Per-Kristian Foss (H), advarer mot kraftig vekst i staten.

–De sterke koblingene mellom de rødgrønne og fagbevegelsen er en vesentlig hemsko for fornyelse. Fagbevegelsen er vanetenkende og prøver å stoppe fornyelse. Fornyingsdepartementet er blant departementene som Regjeringen har vurdert å legge ned. Det sier sitt. Det er lenge siden man hørte noe fra den kanten, sier Foss.

Han mener problemet med de rødgrønnes pengebruk er at vi ikke får nok penger til nye oppgaver, for eksempel innen helse og eldreomsorg. Selv ville han kuttet i Jernbaneverket og Kystverket.

Så veldig mye vil det ikke hjelpe om en gjorde som Foss sa, kuttet i Jernbaneverket og Kystverket. Økning av antallet ansatte skjer som følge av nye oppgaver som det ofte er bred politisk enighet om. Og en del av stillingsøkningen følger det inntekter med. Det er bred enighet om å tilføre Nav, universitetene, veivesenet barnevernet og utlendingsetaten økte ressurser. En borgerlig regjering ville ikke gått løs med øks på statlige arbeidsplasser.

I forslaget til statsbudsjett for 2010 knyttes formue – og boligbeskatning sammen. Det vil nok være behov for en del statlige stillinger når man nå må saksbehandle flere henvendelser om takst på bolig. Men denne ordninger gir inntekter til staten. Og er det noe økonomer er enige om , så er det at det er fornuftig å skatte eiendom hardere. Dette opplegget er imidlertid ikke Høyre med på.

Det er flertall i den borgerlige leir for å droppe NRK-lisensen. De primære begrunnelsen er at lisensen er i ferd med å utspille sein rolle. Men det er også et argument at det koster for mye å opprettholde en landsomfattende innkrevningssystem for kun vel 2000 kroner i året. Droppes lisensen, betyder det reduksjon i antallet statlig ansatte.

Et tiltak som vil gi færre statsansatte er den bebudede reduksjon i skjenketiden med en time. Det er svindyrt å måtte ha så mange politifolk i gatene når fulle folk velter ut fra serveringsstedene. Ved å stenge klokken to istedenfor klokken tre, blir folk mindre fulle og politiet får frigjort tid som de kan bruke på viktigere saker.

Per Kristian Foss har et poeng når han klager over at de rødgrønne ikke våger å utfordre fagorganisasjonene. De blir, selv om de ikke vil innrømme det, som regel stående som hardnakkede forsvarere av bestående praksis. Og kravet er som regel mer ressurser til det samme.

I framtiden vil det bli kamp om den gode arbeidskraften.  Det bør bety at politikerne må begynner å fjerne oppgaver som i dag tilligger det offentlige. Alt staten vil føre tilsyn med og gi lover for, er godt ment. Men vi bør ikke ta oss råd til alt det vi i dag har regel – og lovbelagt.

Det er noe som skurrer når fornyingsdepartementet ser ut til å være såre fornøyd med at antallet statsansatte stadig øker. Når det skal skjæres ned i årene framover, må dette også omfatte statlig sektor, med unntak av undervisning, helse og omsorg.