Når Sigbjørn Johnsen blir finansminister, viser det at Stoltenberg er opptatt av å plukke de beste. VG-damene med politisk korrekt gubbefobi får sukke oppgitt, skriver redaktør Magne Lerø .
Gubbeveldet skal styre Norge, skriver VG. Avisens politiske kommentator, Elisabeth Skarsbø Moen, skriver at det er pinlig at Jens Stoltenberg henter inn to av Gros ministre. Hun hevder «gubben Stoltenberg» har satt sammen en regjering bestående av andre gubber. De gamle gubbene er Sigbjørn Johnsen (59), Karl Erik Schjøtt-Pedersen (50) Jonas Gahr Støre (49) og Jens Stoltenberg (50). Det er noen som ikke er så haugamle, men det passer liksom ikke inn i den vinkelen landets største tabloid har valgt denne gangen. I dag er det gubber som gjelder.
«Minner mer om mimrefest for Gro enn en ny regjering», er tittelen på kommentaren fra Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet. Slik kan man også se det.
Hvis vi lar gubbevrøvlet ligge, er det grunn til å gi Stoltenberg honnør for å ha satt sammen en meget kompetent regjering. En statsminister må sette sammen en regjering ut fra to overordnede kriterier: Kompetanse og signal. Han har funnet en god balanse mellom disse to hensynene.
Han må ha like mange kvinner som menn. Det er et signal om likestilling. Men han mangler kvinner med den kompetanse som trengs for å lede et krevende departement. Derfor må han hente inn ringreven Grete Faremo. Statssekretær Espen Barth Eide har feil kjønn, forklarte NRKs kommentator, Magnus Takvam, i går. Grete Faremo er ikke mer enn 54 år. Hun har skaffet seg 12 års erfaring fra næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt, etter at hun forlot politikken. Lisbeth Berg-Hansen blir fiskeriminister. Hun har erfaring fra en familiebedrift innen havbruksnæring og har vært visepresident i NHO.
Regjeringen domineres av folk som har bakgrunn fra politikken eller offentlig sektor. Med Grete Faremo og Lisbeth Berg-Hansen har regjeringen styrket sin næringslivskompetanse. Næringslivspolitikken er det området de rødgrønne har gjort det dårligst på. Her har det blitt mye prat om eierstyring, men det meste er som før. Trond Giske er den fjerde ministeren som skal forsøke seg på dette området. Selv om Jens Ulltveit-Moe på Dagsrevyen i går minnet om at Giske først og fremst er et politisk dyr og har lite greie på næringsliv, skal vi ikke se bort fra at Trond Giske kan makte å løfte næringslivspolitikken opp en divisjon. Når Jens Stoltenberg setter en av sine dyktigste statsråder på denne posten, får vi regne med at han har fått mandat til å få noe utrettet.
Trond Giske hører til venstresiden i Ap. Det er de som har mast mest om at politikerne må drive sterkere eierstyring overfor næringslivet. Det kan være venstresiden blir skuffet. Få politikere er mer beryktet enn Giske når det gjelder å få igjennom det han setter seg fore. Giske er samtidig en politiker som kan spillet, som vet at man må ha kontroll med sin egen maktbase om en skal drive sterk styring. Derfor er det grunn til å tvile på om Giske vil legge seg ut med ledelsen i børsnoterte selskaper slik hans forgjengere ha gjort.
Når Jens Stoltenberg henter inn Sigbjørn Johnsen, er det fordi han mener han er den dyktigste til jobben som finansminister. Om han har vært finansminisiter under Gro spiller da ingen rolle. Johnsen er ikke mer enn 59 år og selvsagt ikke for gammel til å være statsråd. En sjef må være opptatt av å sette sammen det beste laget. Da må en selvsagt kunne hente inn noen sirkushester som er eldre enn de fleste i regjeringen. De sirkushestene der her er snakk om har 12-14 års erfaring som ledere utenfor politikken. Når de nå tar plass rundet Kongens bord igjen, er det en styrke for norsk politikk.
Stoltenberg har neppe tenkt tanken på at regjeringen skal drive god seniorpolitikk. Men på en dag da de i VG stønner over gubbeveldet som nå skal styre oss, kan han notere seg at Senter for seniorpolitikk er fornøyd med at det er funnet plass for veteranene.