Industrivennen Giske

Utfordringen for «handlekraftsminister» Trond Giske er både å holde fingrene av fatet og være hands on når det handler om fornyelse og langsiktighet for næringslivet, skriver redaktør Magne Lerø .

Det er ser ikke ut til å være noen som er negative til at Trond Giske er blitt ny næringsminister. Noen er tydelig begeistret over at en av regjeringens tungvektere, trønderen som strutter av handlekraft og markeringsvilje, har fått ansvar for næringslivspolitikken. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier til Klassekampen at han er svært fornøyd med at Giske er blitt næringsminister. Alle i LO nikker fornøyd, Giske er jo deres mann. Og NHOs John G. Bernander sier han har tror at Giske kan levere gode resultater for næringslivet.

Men Giske er jo EU-mostander. Han har kjempet mot gasskraftverk, regnes for LOs mann, hører til venstresiden i AP og har i fire år omgitt seg med kunstnere og kulturfolk som ikke synes å ha særlig sans for næringsliv og pengefokus. Legger Giske opp til et fullstendig hamskifte?

Både ja og nei. Giske er en allroundpolitiker. Han vet at den som vil opp og fram i politikken, må ha breddekompetanse. Derfor er det på tide at han forlater kulturen. Der han satt tydelige spor etter seg. Med det budsjettet Giske la fram for vel en uke siden, var han på toppen. Det ligger an til at det kan bli kutt også i kulturbudsjettet neste år. Giske har vært særdeles synlig og har framstått som dominerende og styringskåt.  Selv sier Giske at han ikke har gjort noe annet enn det som er en statsråds jobb; å styre det feltet han har fått ansvar for.

– Jeg er ganske hands on i min styringsmåte. Jeg praktiserer aktiv ledelse, for å si det sånn, sier Giske til Dagens Næringsliv i dag.

Han ser ikke på seg selv som en styreleder som får framlagt sakene fra departementsråden.  Giske sier han ser på seg selv, ikke departementsråden, som administrerende direktør. Som kulturminister valgte han å gå inn i detaljene og enkeltsaker, for det er ofte der politikken ligger, i følge Giske. Han er altså ikke fornøyd med kun å drive med overordnet målstyring og gi signaler. Han vil beslutte for å være sikker på at det blir som han vil.

Han har lykkes med denne strategien i Kulturdepartementet. Ikke alle byråkratene har vær fornøyd med Giskes aktive lederstil. Men det deres problem. Det er omtrent det Giske har sagt de gangene han er blitt konfrontert med kritikken om at han bestemmer for mye.

Trond Giske vil nok ta med seg sin ledestil inn i handels- og næringsdepartementet. Men han vil neppe oppleves på samme måte. Han har ikke den samme kompetanse på næringslivets område som han har på kulturens område. En næringsminister løper heller ikke rundt og deler ut bevilgninger slik kulturministeren gjør. Næringslivet kan ikke styres slik kultursektoren kan.

Stein Lier-Hansen betegner Giske som den nye «ombudsmannen for næringslivet». De finansgutta som mer tøffest i trynet, sier det viktigste Giske kan foreta seg er å la næringslivet i størst mulig grad styre seg selv. LO-leder Roar Flåthen sier svenneprøven for Giske blir å forvalte statens eierskap.

Ombudsmann, forvalter, holde fingrene unna – dette er ord som passer Giske dårlig. Begrepet svenneprøve er godt. Klarer Trond Giske å gjøre det bra som næringsminister, styrker han sine sjanser for å overta etter Jens Stoltenberg.

Det viktigste for Giske er ikke å forvalte statens eierskap. Det kan han neppe gjøre på en vesentlig annen måte enn en borgerlig næringsminister. Er et selskap først børsnotert, har staten gitt fra seg styringsmuligheter. Giske kan være mannen som får dette til å synke inn hos LO.

Giske sier til Dagenes Næringsliv i dag at han er alvorlig bekymret for verftsindustrien.

– Vi trenger langsiktighet, og disse bedriftene trenger ordretilgang. Det er helt klart et område jeg vil gripe fatt i med en gang, sier Giske.

Nå er han i ferd med å ta munnen for full og skape foreventninger til at ha skal redde bedrifter fra krisen. Han bør merke seg det tidligere sjef for Folketrygfondet, Tore Lindholt, sier til Nationen:

– Jeg tror at ledere som skal gjøre en god jobb over tid må styre sin trang til å være offensiv til enhver tid.

Utfordringen for Giske er å holde fingrene av fatet der han intet kan eller bør gjøre. Giske bør la praten om en enda mer aktivt eierskap ligge. Staten er aktiv nok.  Utfordringen er å jobbe med de langsiktige utfordringer for næringslivet, altså innovasjon og grønn industri.

EU passer på at rike Norge ikke støtter bedrifter på en måte som er konkurransevridende. Slik sett er det ikke all verdens å finne i Giskes verktøykasse. Men det vil kunne bli mer, ikke knyttet til tradisjonell industri, men til grønn industri og alt som kan gjøres for at klimautslippene i industrien blir lavere.