Når styremedlemmer sover i timen, skal det ramme egen lommebok. Rælingen kommune gjør det enste riktige når de nekter å dekke forliket for styremedlemmene i det skandalerammede vann- og renseanlegget, skriverredaktør Magne Lerø.
Vannverksjef Ivar T. Henriksen er dømt til åtte års fengsel for korrupsjon og utroskap mot det offentlige vann- og renseanlegget på Romerike. Økokrim henla etterforskningen mot styremedlemmene, men «vannverksbot» reiste erstatningskrav mot dem. Det endte med et forlik der de må betale fem millioner kroner. 4,5 millioner dekkes av en styreforsikring. De 16 styremedlemmene som har sittet i styret i den aktuelle perioden, må betale i gjennomsnitt 31.000 kroner. 12 av dem har betalt uten å protestere. Men Terje Strøm (Ap), Geir Dalholt (H), Margarita Rambøl (H) og Harald Hallsteinsen har bedt Rælingen kommune dekke det de må betale i erstatning for elendig styrearbeid.
– Jeg har hel tiden ment at dette kan ikke kommunen betale. Det går på min integritet som ordfører, sier ordfører Øyvind Sand (Ap) til Aftenposten.
Vel talt. Styremedlemmer har et personlig ansvar. De kan ikke rømme fra det ansvar de har. De fire som har bedt kommunen betale for deres unnfallenhet, har ikke forstått hva styreansvaret går ut på. Det kan godt være de fire sitter med en opplevelse av at de i realiteten ikke kunne foretatt seg noe og at man var henvist til å stole på daglig leder. Men slik er styreansvaret. Man er kollektivt ansvarlig for det som skjer med mindre man har ført inn i protokollen at man er uenig. Hvis et styremedlem ikke kan gå god for styrets arbeid eller styrets beslutninger, må man trekke seg.
Terje Strøm sier til Aftenposten at de mener kommunen bør dekke erstatningen fordi granskningsrapporten konkluderer med at kommunen har sviktet sitt ansvar som eier. Det er mulig, men det fratar ikke styret for ansvar.
Harald Hallsteinsen angrer på at de inngikk forlik. Han er overbevist om at de ikke hadde blitt dømt om saken hadde kommet for retten. Da ville en også fått belyst mangelen på eierstyring.
De fleste saker hvor styremedlemmer stilles til ansvar, ender med forlik. Grunnen er at styremedlemmer ikke vil ta den belastning en rettssak er. Vi burde imidlertid fått en del rettssaker på dette området slik at vi bedre hadde fått trukket opp grensene for hva styrets ansvar betyr i praksis. Denne saken hadde vært godt egnet. Men også her ble det altså forlik. Da må styremedlemmene betale.