Når statsråder og statssekretæren åker rett over i konsulentbransjen, har det sammenheng med at vi er så knipne med å gi politikere etterlønn. Det offentlige kan ikke forsette å sløse med den beste kompetansen vi har. Innfør inntil et års plikttjeneste til normal lønn, skiver redaktør Magne Lerø.
Stortingsrepresentantene får lønn ut oktober. Statsråder får etterlønn en måned. Slik er systemet Stortinget har vedtatt. Det betyr at en rekke politikere har fått dobbelt lønn en måneds tid. Helga Pedersen, Dag Terje Andersen og Bård Vegar Solhjell får i oktober lønn både som statsråd og stortingsrepresentant. Thorbjørn Jagland, Olav Gunnar Ballo og Rolf Terje Klungland, for eksempel, har begynt i nye jobber, på heltid eller deltid, og har dermed fått dobbel lønn en periode.
Ingen har brutt noen regler. Rolf Terje Klungland fortalte VG i går at han hadde forhørt seg med Stortingets administrasjon om det var noe i veien for at han fikk betalt for den tiden han arbeidet for sin nye arbeidsgiver, skipsverftet Simek, mens han fikk lønn som stortingsrepresentant. Svaret han fikk var at det ikke er noe til hindrer for at man får lønn i tillegg til det man får fra Stortinget.
Vi bør ikke ha et system der man får lønn både som stortingsrepresentant og statsråd. Her bør Stortinget vedta en endring. Vi har registre som viser hva stortingsrepresentanter får i honorarer i tillegg til lønnen fra Stortinget. Det er ikke store greiene. Dette fungerer som det skal. Vi befinner oss i en grenseland når politikere som er på vei ut av politikken begynner så smått å jobbe for sin nye arbeidsgiver. Det er det minste problemet. Vi kan ikke måle alt med millimeter.
Et større problem er det at vi er så knipne med å gi politikere etterlønn. Er det noe rart at statsråder og statssekretærer åker rett over i konsulentbransjen? Hva skal Bjarne Håkon Hanssen foreta seg? Han har ikke hatt mye tid til å gå på jobbjakt. Alle trodde han skulle fortsette i regjeringen. Han kunne fått lønn ut året, hvis han hadde bedt om det. Det er det flere andre politikere som får. Men får noen lønn utover den tid, må de regne med saftige oppslag i VG om at de skor seg på skattebetalerne bekostning. Det var ille å lese omtalen av Valgerd Svarstad Haugland som ble hengt ut fordi hun ikke klarte å skaffe seg ny jobb på noen måneder. Mens hun søkte nye jobber fikk hun etterlønn. Det skulle bare mangle.
Lars Sponheim hadde regnet med fire nye år i politikken, men ble vraket av velgerne. Sauebonden hadde heldigvis en jobb å gå tilbake til. Det har ikke Rolf Reikvam (SV, 61) som har så mye politisk erfaring han kan ønske seg. Han bør selvsagt får etterlønn ut over 1. januar neste år. Ikke vet vi heller hva Ola T. Lånke vil foreta seg.
Det er ingen ting å si på Jan Erik Larsen hiver seg raskt på konsulenttoget når han om kort tid står uten inntekt. Det er konsekvensen av systemet. Heller konsulent enn i køen av arbeidsledige.
Istedenfor å hive de beste og mest erfarne politikerne våre over i konsulentbransjen der de kan boltre seg med timepriser på 3500 kroner, burde de vært hentet inn som «statlige rådgivere». Reglene burde vært slik at politikere og statsråder skulle ha utført en «plikttjeneste» som rådgivere for parti, stat og kommune – gratis, staten betaler.
I inntil ett år burde Jan Erik Larsen, Lars Sponheim, Rolf Reikvam, Ola T. Lånke, Carl I. Hagen stått til disposisjon for sitt parti og det offentlige Norge. Avgått politikere er ressurspersoner de offentlige bør ta vare på og utnytte. Det er langt billigere enn å kjøpe inn alskens konsulenttjenester til skyhøye priser. I denne tiden vil de ha god tid til å finne seg en permanent jobb.
Andre statsråder som har endt opp som konsulenter er Ansgar Gabrielsen, Grete Knudsen, Kjell Opseth. Bjarne Håkon Hanssen føyer seg altså inn i en rekke. Det spesielle med Hanssen er at han har så mye mer erfaring fra maktens korridorer enn de andre. Og når han sammen med to andre statssekretærer og danner et politisk påvirkningsbyrå, blir det galt. Slik vil vi ikke ha det.
Vi må bekjempe en utvikling der politisk påvirkning omgjøres til varer som er til salgs i et fritt marked.
Stortinget bør gripe inn og sørge for at vi får strengere karantenebestemmelser og større åpenhet om hvem avgåtte politikere arbeider for. Kundelister må på bordet, for enkelte i to år etter de har gått av. Det vil gjøre de mindre attraktive i konsulentmarkedet – og det er det som er meningen.
Og så får en sette Jørgen Kosmo på saken. Han vil elske å få jobben med å holde avgåtte politikere i de nye konsulentørene sine.