Jens Stoltenberg, Sigbjørn Johnsen og Helge Lund – det er de tre som har størst innflytelse over norsk økonomi. I går sa de hva de mener. Nå vet vi hvordan det vil bli, skriver redaktør Magne Lerø.

Jens Stoltenberg lover at det skal bli flere lærere. Det skal altså brukes mer penger på skolen. Men har ikke Sigbjørn Johnsen sagt at de offentlige utgiftene skal ned? Det gjelder ikke skole. For nå er det Kristin Halvorsen som er kunnskapsminister. Hun orket ikke fire nye år med budsjettkutt. Hun vil heller bestyre det departementet der de rødgrønne er enige om at det skal satses. SV må ha en vinnersak. De vant fram med full barnehagedekning. Nå vil de vis velgerne at de også kan levere når det gjelder skolen. Og Audun Lysbakken er allerede i gang med å finne fram til solskinnshistorier om integrering. SV skal fokusere på det de får til. Ap får ta ansvar for kuttene.

Sigbjørn Johnsen snakker i mantra for tiden – «de offentlige utgiftene må ned». Han sier ja til alle journalister som vil bære fram budskapet hans. Han tenker og tenker på kutt hver eneste dag, sier han. I dag går han et skritt lengre i Dagens Næringsliv. Han vil at eldre skal betale mer av godene.

–  Når min generasjon blir 80 år, kan vi bli nødt til å ta et større ansvar for omsorgsutgiftene, sier han. Det betyr økte egenandeler eller private borettslag med omsorgstjenester for eldre. Han nevner selv dette som eksempel. I dag er det nok en del rødgrønne som setter kaffen i halsen.

På spørsmålet om han kan garantere å ikke røre sykelønnsordningen, svarer han: «ingen kommentar». Det tolker vi som om han har planer om det. I Soria Moria står det at de ansatte skal beholde de rettigheter de har. Da må han bruke pisken mot arbeidsgiverne – de skal betale mer for ansatte som blir syke. Gulrøtter har han neppe råd til. Han satser nok på at superforhandler og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm skal klare å få arbeidsgiverne med på at de skal betale mer, mens de ansatte slipper. Det kan vise seg like vanskelig som å få USA med på en klimaavtale.

Fram mot valget har det vært motstanderne av oljeboring i Lofoten og Vesterålen som har lagt premissene for debatten. Tilhengerne har gjort som Jens Stoltenberg, lagt seg lavt i terrenget. Nå får det være nok. Nå er tiden inne for nye premisser, har Statoil-sjef Helge Lund funnet ut. I går lovet han det norske folk bruttoinntekter på 1500 milliarder kroner dersom fiskebankene åpnes for utbygging.

– Det vil være rart om Norge ikke har behov for de pengene, sier Lund til VG. Han er klar til å starte boringen om to år.

Han sier dette mens Trond Giske har fått hele Industri-Norges problemer i fanget. Petroleumsindustrien sysselsetter en kvart million arbeidstakere i Norge, og mange bedrifter snakker nå høyere og høyere om ordretørke fordi oljeselskapene skrinlegger prosjekter og utsetter beslutninger. Aftenposten forteller eksempelvis om FMC Technology på Kongsberg, hvor 550 faste og innleide medarbeidere snart må ut.

Dette skjer uavhengig av beslutninger om områdene utenfor Nordland, men både Statoil og andre aktører bruker Lofoten og Vesterålen som ris bak speilet. En hvilken som helst vanskelig situasjon vil bli verre hvis området stenges permanent, og en hvilken som helst god situasjon vil bli bedre hvis politikerne går med på at området skal åpnes.

Miljøbevegelsen frykter at oljeutbygging kan bli en fysisk fare for de viktige fiskebankene, samtidig som man prinsipielt mener at det er på tide å begrense oljeutvinningen og satse på nye energiformer. Helge Lund er ikke enig i hverken det ene eller det andre. Tidligere i uken sa han til VG at energiforbruket i verden øker så sterkt at 85 prosent fortsatt må komme fra olje, gass og kull når vi kommer til 2030. Han ser en større samfunnsfare i «økonomisk doping» på grunn av oppblåste offentlige budsjetter enn i en fortsatt satsing på fossil energi.

Statoil er motoren i leverandørindustrien hvor om lag 80 000 mennesker er ansatt i. Når tiden er inne, kommer Helge Lund til å si hvor mange titusener av arbeidsplasser han tror forsvinner dersom de ikke får tilgang til Lofoten, men må begynne å bygge ned aktiviteten i Norge. Slaget om Lofoten neste år blir formidabelt. Helge Lund satser på å få folket over på sin side. Miljøbevegelsen kommer til å utpeke han til landets største miljøversting og gyve løs. Kanskje han spør Bjarne Håkon Hanssen om råd for hvordan han skal takle å bli gjort til folkefiende. Svein Gjedrem kunne også vært med på listen over de menn som har størst innflytelse over norsk økonomi. Høy rente og sterk kronekurs frykter jo industrien som pesten. Selv vil vel Gjedrem kledelig si at hans rolle bare er å justere renten for å sikre balanse i økonomien. Det han mener er at jobben hans er å sette opp renten når Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen ikke gjør jobben sin, å få kontroll med den offentlige pengebruken.