Treige Helge Lund

LO og industrien maser på Helge Lund om å få opp farta. De er avhengige av Statoil. Men Helge Lund vil nok ikke påta seg oppgaven med å redde tusenvis av norske industriarbeidsplasser, skriver redaktør Magne Lerø.

Statoil er lokomotivet i norsk leverandørindustri som sysselsetter rundt 80.000. Om lag 75 prosent av ordrene har en eller annen tilknytning til Statoil. På grunn av finanskrisen, usikkerhet om oljeprisen og stagnasjon i aktiviteten på norsk sokkel, kommer det ikke så mange ordrer fra Statoil som tidligere. Det ligger an til oppsigelser og permitteringer av titusener som følge av for lav aktivitet. LO-leder Roar Flåthen har mast på Statoil-sjef Helge Lund om å få opp farten. Han ber Lund hive på mer kull og fremstå som det lokomotivet det er ment å være. Statoil må bruke penger, investere, ellers går for mye av leverandørindustrien dukken.

I går fikk Flåthen støtte fra statens oljeselskap, Petoro (SDØE). De mener Statoil forsinker gode prosjekter

– De prosjektene vi nevner, er ikke slike som er bånn i bøtta eller har avkastning langt unna det oljeselskapene bruker, sier Petoro-sjef Kjell Pedersen.

Fra leverandørindustrien får Statoil høre at de venter med å bestille oppdrag fordi de vil presse prisen nedover. Statoil avviser alle påstander. Også påstandene om at de er for opptatt av å investere i utlandet og at de forsømmer Norge.

Helge Lund sier de utvikler de prosjektene de er involvert i i det tempo som er riktig for Statoil.

Det Helge Lund ikke sier, men som han mener, er at Statoil er et børsnotert selskap som skal behandle staten på lik linje som andre eiere.  Det overordnende mål er å gi aksjonærene den avkastning de forventer. Statoils mål er ikke å bevare flest mulig industriarbeidsplasser. Det er ikke uvesentlig for Statoil, for selskapet trenger en norsk industri som kan betjene dem. Men Statoil får tenke på sin egen lønnsomhet, Statoil på sin.

Roar Flåthen kjemper for arbeidsplassene til sine medlemmer. De i Ap som var imot at Statoil skulle bli delprivatisert og børsnotert, vil si «se, nå skjer det vi advarte mot». Statoil er oppsatt på å tjene penger i en tid hvor oppgaven skulle vært å sikre arbeidsplasser og legge grunnlaget for videre vekst. I Statoils første tid ble selskapet sett på som redskap i politikernes hånd. Nå er det børslogikken som gjelder.

Det kan jo være Helge Lund gjør seg kostbar og er litt treig med vilje. Han vil vise det norske folk hvordan det kommer til å gå hvis man begynner å nedbygge aktiviteten på norsk sokkel. Selv ligger han i startgropen for å komme igang i Lofoten og Vesterålen. Der kan det være olje og gass for svimlende 1500 milliarder kroner, ifølge Lund.

I går ga regjeringen grønt lys for en ny runde med konsesjonssøknader på norsk sokkel. Industrien og LO jubler. Det betyr økt aktivitet, ikke med en gang, men på sikt. Leder av Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, rister oppgitt på hodet. Han mener industrien må omstille seg, bort fra oljeavhengigheten og viser til Aker Verdal som vil satse på vindkraft. Men det er lettere sagt enn gjort. Vindkraft vil, selv om flere satser på det, utgjøre en forsvinnende liten del av den aktiviteten olje og gass representer i årtier framover.

Det olje- og energiminister Terje Riis-Johansen kan gjøre noe med, er å lyse ut konsesjoner. Det gjør han. Statoils investeringstempo er det Statoil som bestemmer.

– Jeg kommer ikke til å instruere dem til å sette i gang prosjekter, sier Riis-Johansen til Klassekampen. Som om han kan det. Det skulle tatt seg ut om en statsråd skulle forsøke å instruere et børsnotert selskap om hva man skal investere i. Da ville det blitt et rabalder uten like. Når man er børsnotert, er det fordi politikere ikke skal eller kan instruere. Men å late som om man har stor makt som man ikke har, har jo også en viss sjarm.