Utrolige lønnsutbetalinger

Ferd betaler 16 millioner til økonomisjefen før han tiltrer og staten betaler på tre år en milliard til ansatte etter at de har sluttet. Uforstanden ser ut til å være likelig fordelt i offentlig og privat sektor, skriver redaktør Magne Lerø.

Det norske oljeserviceselskapet Aibel ga sin nye finansdirektør, Idar Eikrem, 16 millioner kroner for at skulle ta imot stillingen. I tillegg har han en årslønn på 4,5 millioner. Fallskjermen er nok også av megatypen, vil vi anta.

Johan Andresens investeringsselskap, Ferd, eier 80 prosent av selskapet. Ferds administrerende direktør, Jo Lunder, er styreleder i Aibel. Han forklarer til Dagens Næringsliv at Eikrem hadde en opsjonsavtale hos sin tidligere arbeidsgiver. Den måtte de løse ham ut av. Hvis ikke hadde han tapt mye på å begynne i Aibel.

Eikrem må være en usedvanlig flink kar, siden Ferd mener han er verd så pass mye. Men slik er det å ha spisskompetanse. Han er rene fotballspilleren. De som er god med ball kan tjene enda mer. Selskapet har tapt 2,7 milliarder kroner de siste to årene. Men det er nok ikke Eikrems feil. Han er hentet inn for å få selskapet til tjene penger.  

En så høy «sign on fee» er rekord i norsk sammenheng. Den som tidligere har fått mye oppmerksomhet for å få millioner før en tiltrer i kombinasjon med sluttpakke fra forrige jobb, er Arne Jensen som sluttet i TV2, gikk over i Braathens og endte i IT-bransjen. Nå er han ute derfra.

Man kan riste på hodet over Ferd som bruker penger på denne måten, men det er tross alt deres penger. Samtidig illustrerer dette baksiden av medaljen når det gjelder opsjoner. Noe av hensikten er å binde ledere til bedriften. Men det gjør det tydeligvis ikke. For det finnes noen som er villig til å løse ut opsjonene for å få den de vil ha.

Det er all mulig grunn til å advare mot at det utvikler seg et markedet for lederlønninger med «sign on fee». Ledere bør betales ut fra sin dyktighet. De får med andre ord vise hva de er gode for i sin nye sammenheng før millionene begynner å rulle.

Millionene ruller også i strie strømmer i staten, men da ikke til folk som skal begynne, men til ansatte som slutter å jobbe uten at lønnsutbetalingene stopper opp. Staten har nemlig en ventelønnsordning som mange ansatte er omfattet av. VG avslørte i går at et hundretall ansatte i Norges Bank har mottatt ventelønn og siden førtidspensjon. Knapt noen har begynt i ny jobb. Dette koster banken 80 millioner i året.

I dag skriver Finansavisen at rundt 1000 ansatte på tre år har belastet staten med rundt en milliard kroner. Det er ansatte i Posten, Telenor, NSB og Norges Bank, blant andre, som er inne i ordningen.

Nå sier Høyre og Frp at de vil stoppe ordningen. Det må kunne finnes andre måter å løse overtallighet på. Enkelt er det ikke. Det ligger et avtaleverk i bunnen som gir statsansatte beskyttelse mot å bli kastet på dør med 3 måneders oppsigelse fordi det oppstår overtallighet.

Man kan løse dette ved å gi sluttpakker. Den dårligste måten å løse det på er å la folk gå år etter år på ventelønn. Da må de heller tas inn igjen og la de få annet arbeid. Noe fornuftig må da overtallige kunne drive med. En for god ventelønnsordning blir en sovepute. Folk som blir overtallige, må få tid på seg til å finne nytt arbeid. Samtidig bør det være slik at man får mindre utbetalt dersom man for eksempel ikke etter et år har skaffet seg nytt arbeid.