Jens Stoltenberg har ikke noe imot at første generasjons biodiesel kastes på skraphaugen. For ham er det kostnadseffekivitet som teller. Øverst på hans liste for ojelandet Norge står CO2-rensing for titalls milliarder, skriver redaktør Magne Lerø.

Uniol varslet at de ville slå seg konkurs dersom Stortinget vedtok å fjerne avgiftsfritaket for biodiesel. Nå har de bedt om gjeldsforhandlinger. Kanskje er det håp i et hengende snøre. Den andre bedriften som viftet med kriseflagget, var Norske Skog. Kommunikasjonsdirektør Tom Bratlie ble sendt ut i mediekrigen med budskapet om at det ikke ville bli bygget en ny storbedrift for produksjon av biodiesel dersom avgiftsfritaket ikke ble opprettholdt. I Nationen i dag sier han at Norske Skog kom styrket ut av biodieseldebatten. Raskt og effektivt tydeligvis har Norske Skog ristet av seg nederlaget. Nå gjelder det å utnytte de signalene som ble gitt om at regjeringen vil satse på biodiesel likevel. Stortinget har vedtatt at det skal brukes minst 100 millioner kroner på å utvikle annen generasjons biodiesel. Det er det Norske Skog vil produsere. De vil bygge en fabrikk på Follum som hvert år skal gjøre 2,5 millioner kubikkmeter tømmer til førsteklasses biodiesel. D kan dekke oppimot 14 prosent av det norske markedet. Det ser ut til at det blir mindre bruk for papir i fremtiden. Det kan bli krise for norske skogeiere. Men kan de får brukt tømmeret sitt til diesel, er mye vunnet. Når Per Olaf Lundteigen(Sp) engasjere seg så sterkt i biodieselsaken, representerer han en hel næring. Senterpartiet taler skogeiernes sak, men bruker selvsagt miljøargumentet for alt det er verd. For SV handler denne saken om de miljømessige sidene.   

Regjeringen fremstår nå som uklare med hensyn til hvilken strategi en har valgt for biodiesel. Eivind Reiten er styreleder i Norske Skog. Han har som mål og få bygget den nye fabrikken på Follum. Da kommer 100 millioner kroner i støtte godt med. Det er imidlertid ikke avgjørende. Det avgjørende er at regjeringen sørger for rammebetingelser som gjør at Norske Skog tar sjansen på å bygge en biodieselfabrikk for milliarder.

Norske Skog er nå i samme situasjon som de mange aktørene som ønsker å komme i gang med prosjekter knyttet til fornybar energi. Vi er fortsatt i bakleksa på dette området fordi lønnsomheten ikke er tilfredsstillende og usikkerheten er for stor. I denne sammenheng er den rimelige prisen på elektrisk kraft et problem. Hvis strømprisen stiger, blir det mer lønnsomt å satse på fornybar energi.

Jens Stoltenberg er opptatt av å holde hodet kaldt og opptre rasjonelt i møte med de miljømessige utfordringene. For Stoltenberg er fritak fra avgift omtrent det samme som støtte. Eller som han sier: Han vil heller bruke penger på helse og utdanning enn å subsidiere de som kjører på biodiesel.

Biodiesel er bra. Derfor vil regjeringen at det skal blandes «litt bio» i all diesel. Det er bare å gå i gang. Men veiavgift slipper en ikke. Det samme argumentet kan han også komme til å bruke mot e-biler. Neppe neste år. Men når e-bilbruken skyter fart, vil nok staten være der med avgiftshånden sin.

Det andre Stoltenberg er opptatt av, er at miljø- og klimatiltakene skal være kostnadseffektive. Han anlegger et globalt perspektiv. Det er bedre at Norge bruker en milliard kroner på et klimatiltak i et u-land som har påviselig større effekt på miljøet enn at vi bruker en milliard på et tiltak for fornybar energi der gevinsten er mer tvilsom. Man kan gjerne si at Stoltenberg vil kjøpe seg ut av forpliktelsen til å redusere egne klimautslipp ved å betale for at andre land reduserer sine. Men med et unntak: Stoltenberg har lansert sitt eget månelandingsprosjekt. Han vil vise verden at det går an å rense ut CO2 fra olje og gass. Han ser for seg flere tiår med CO2-fri olje og gass fra Norge. Om han vil lykkes, er ikke sikkert. Et fullskala renseanlegg på Mongstad skal etter planen stå ferdig i 2014. Gassnova-sjef Erik Haugan har antydet at det kan bli forsinkelser på et par år. Anlegget er anslått til å koste 25 milliarder kroner. I tillegg kommer kostnader med å transportere CO2 ut igjen i Nordsjøen der gassen skal lagres. Testanlegget skal stå ferdig i 2011. Hvor stor del av regningen staten skal dekke, er ikke avklart.

Jens Stoltenberg vil ikke ha på seg at han ikke satser på klimatiltak. Lykkes man med fangstanlegget, vil det føre til en sterk reduksjon i utslipp fra norsk sektor.

Jens Stoltenberg tror det er mer lønnsomt og effektivt å satse milliarder på C02-fangst enn å investere tilsvarende beløpt i fornybar energi nå. For Ap er oljealderen ikke over.

I årene fremover må statens utgifter reduseres. Da blir det enda viktigere at investeringer for å få ned klimautslippene er kostnadseffektive. Slik tenker Jens Stoltenberg. Det er saken om å fjerne avgiftsfritaket for biodiesel et forvarsel om. De kostet mer enn det smakte. Første generasjons biodiesel kan kastes på skraphaugen. Jens Stoltenberg har i alle fall ikke noe imot det.