Det kan bli krevende å berge Hansen, skriver VG i dag. Er hun i ferd med å synke? Det er riktig at hun har fått en dårlig start som statsråd. Og det kan være at hun ikke klarer å kare seg opp av den grøfta hun har havnet i, eller rettere sagt, er blitt dyttet nedi.

Lisbeth Berg- Hansen har ikke ringt Jens Stoltenberg for å selge seg inn som fiskeriminister. Det er Jens Stoltenberg som har gitt henne jobben. Og han visste at hun eier ca 10 prosent av familiebedriften Sinkaberg-Hansen. Jens Stoltenberg visste også at det ville bli stilt spørsmål ved hennes habilitet, ringrev som han er. Det blir det alltid når man henter en fra bransjen til å bestyre landbruk og fiskeri fra en regjeringstaburett. Lakserømming var ikke noe som tok til da Lisbeth Berg- Hansen satte seg i statsrådsstolen. Det problemet har vi levd med i lang tid.

Problemet kom imidlertid høyere opp på dagsorden med Berg- Hansen som ansvarlig minister. Da spørsmålet om habilitet ble reist, ble saken utredet av lovavdelingen i justisdepartementet. De konkluderte med at hun ikke er, men kan bli, inhabil i bestemte saker. Det var som forventet. Det skal mye til før en statsråd bli inhabil fordi man har en eierandel i et selskap i den bransjen en har ansvar for.

Habilitet er en ting. Politikk er noe annet. I politikken baserer en seg på tillit. ”Derfor er ofte en velsignelse fra Justisdepartementets lovavdeling ofte ikke verd papiret den er skrevet på. Bare spør Manuela Ramin-Osmundsen”, skriver VG. Bomskudd. Ramin-Osmundsen fikk ikke sparken fordi hun var inhabil. Etter krav fra opposisjonen og flere dagers mediejakt, konkluderte Jens Stoltenberg med at han hadde tillit til henne. Hun skulle fortsette. Dagen etter ble det kjent at hun ikke hadde lagt alle kortene på bordet for Stoltenberg. Det hadde skjedd mer i kulissene enn han hadde blitt informert om. Det var en fare for at statsministeren selv kunne bli trukket inn i saken. Da var det nok for Stoltenberg. Det la han ikke skjul på under pressekonferansen der det ble kunngjort at Ramin Osmundsen trekker seg.

Det var ikke habilitet som felte Ramin Osmundsen slik VG vil ha det til. Det var hennes egen takling av saken, og først og fremst det forholdet at hun ikke la alle kortene på bordet for sjefen sin. Det som er helt avgjørende for Lisbeth Berg-Hansen fremover, er at Jens Stoltenberg er helt trygg på at han har full oversikt over situasjonen. Når det blåser rundt en leder, må det være full åpenhet oppover og full  ryggdekning.

-Lisbeth Berg-Hansen er en faglig sterk og dyktig fiskeriminister som jeg er glad for å ha med i regjeringen, var Jens Stoltenbergs kommentar til at Økokrim vil etterforske lakserømmingen fra Sinkaberg-Hansen. ” Noe annet kunne han nesten ikke sagt, hvis han da ikke skulle avsatt henne på direkten”, skriver VG.

En annen tolkning som er like gode, er at det er dette Stoltenberg mener. Ingen ting tyder på at Stoltenberg ligger våken om natten og ergrer seg over at han satte Berg-Hansen til styre over fiskeriet vårt, eller at han pønsker på når tiden er inne for å få sende henne ut i kulden. 

Verden går ikke under om en minister er i storm. Det som er avgjørende nå, er hvordan Lisbeth Berg-Hansen tar det. Hun har ikke den samme treningen som Stoltenberg i å være i storm. Sover hun godt om natten? Synes hun det er moro? Har hun gnisten? Er en spennende ministerpost verd prisen?

Dersom det blir tatt ut tiltale mot Sinkaberg-Hansen, vil presset mot henne øke. Men tiltale er ikke dom. Det kan bli så mye støy rundt Lisbeth Berg-Hansen at hun og Jens Stoltenberg finner ut at det ikke er verd prisen. Det spesielle med denne saken, er at det ikke handler om noe Berg-Hansen har foretatt seg som statsråd. Det er utnevnelsen av henne  som er problemet.

Og i dag rykker ledelsen ved Sinkaberg-Hansen kraftig ut mot påstandene om at 90 000 laks er borte.

–          Alle forskrifter er fulgt, men dessverre røk kjettingen og noen kom seg ut da deler av nota klappet sammen, sier daglig leder Frank Sinkaberg til VG.

Hvor var folk da Brå brakk stavn? Hvor var Lisbeth Berg-Hansen da kjettingen røk?

En kjetting ryker. Det ene drar det andre med seg. En statsråd kan også komme til å ryke. Er det slik at det har sammenheng med hvor mange tusen laks som var kjappe nok til å stikke? Når laks blir politikk kan mye skje. VG gjør i alle fall sitt for at det skal skje mest mulig.