Bonusene skyter igjen mot himmelen. Nå må skattepisken fram. Finansbransjen må finne seg i strenger kontroll fra myndighetene side. Ledere og meglere må innstille seg på at de vil tjene mindre, skriver redaktør Magne Lerø.
Finanskrisen ser ikke ut til å ha knekket grådigheten til pengeflytterne i finansmarkedet. Den svenske storbanken SEB har satt av mer penger til bonuser enn det banken klarte å tjene i fjor, skriver Aftenposten i dag. I 2008 tjente banken 10 milliarder svenske kroner. Resultatet for 2009 antas å bli ca. 1,5 milliarder. Svenska Dagbladet har avslørt at de har satt av 1,8 milliarder til bonuser. Nordea har satt av 2,3 milliarder til bonuser. Finansminister Anders Borg kaller bankenes bonuspolitikk for ”veldig provoserende”. Men hva skal han gjøre?
Bonusene er at resultat av arbeidsavtaler med ledere og meglere. Da staten ga krisehjelp til bankene, kunne en stille betingelser om at bonus ikke skulle utbetales det året, men det var ingen bestemmelser om at det skulle gjelde til evig tid.
” En avtale, er en avtale”, kan ledere og meglere si. De samme sa sjefene i Hydro i den store opsjonstriden som herjet her i landet for tre år siden. Da var det et nærmest et folkekrav at de skulle bøye seg. Og med Eivind Reiten i spissen valgte de å gi fra seg opsjoner som de hadde juridisk rett på til en samlet verdi av noen titalls millioner kroner.
Staten kan ikke diktere lønnsbetingelsene i det private næringsliv. Men de kan lage spesialregler for finansbransjen og svinge skattepisken. EU-kommisjonen har kommet med anbefalinger som skal sikre at bonus fremmer langsiktighet og ikke være en belønning for å ta kortsiktig risiko. Sverige har nå gjort som EU har anbefalt. Vi får se hvordan det slår ut.
I Storbritannia har de innført en ekstraskatt på bonuser. Det er det blitt mye bråk om. Noen kritikere mener London som finanssentrum er truet. Men hvor skal finansfolket dra? I USA vurderer Barack Obama å innføre en ny bonusskatt for finansfolk. Så her er det ikke trygt.
Det ligger an til tidenes bonusfest på Wall Street. New York Times skriver at Goldman Sachs kan komme til å utbetale nærmere 600 000 dollar i gjennomsnitt til hver ansatt megler og leder.
Barack Obama har sagt at han ikke aksepterer lønnsnivået i finansbransjen. I denne saken har han befolkningen i ryggen. For et par uker siden ba han også bankene om å låne ut mer penger til småbedrifter. For å få julene i gang igjen i amerikanske økonomi, er en avhengig av at kapital stilles til disposisjon for næringslivet.
Nicolas Sarkozy i Frankrike og Angela Merkel i Tyskland fører også en kamp mot skyhøye lederlønninger og bonuser. Det er nødvendig å få bedre kontroll med lederlønningene. Velgerne krever det. Og uavhengige økonomer anbefaler det. Finansfolket må passes bedre på. De må ikke ha incentiver son kan fremme skjevutvikling i økonomien.
JPMorgan-sjef Jamie Dimon klager over at han er lei av at ansatte i banken rakkes ned på for sine lønns- og bonusavtaler. Da får han gjøre noe med saken selv. Det er han som har ballen. Det er tullprat å snakke om at dyktige medarbeidere må belønnes. Ja, det er riktig, men det finnes grenser. Han beveger seg langt ut over grensen. Det samme gjelder Annika K. Falkengren i SEB.
Det er ikke til å unngå at utbetalingene i år blir høye. Det skyldes inngått avtaler og det faktum at det har vært en betydelig oppgang i økonomien i løpet av året. Men hun må gi beskjed om at regler skal endres og bonusene skal ned.
Det er ingen grunn til å lette presset mot finansbæringen. De har vitterlig en stor det av skylden for den finanskrisen vi ble kastet inn i. Samfunnet er avhengig av et velfungerende finanssystem, men bransjen må finne seg i at strenger kontroll fra myndighetene side og at de ansatte tjener mindre.