De ville løse problemene ved å fjerne Peter Mueller, men Skøyteforbundet endte opp som serieprodusent i konflikter med enerne Håvard Bøkko og Johann Olav Koss i front.

Peter Mueller fikk sparken som landslagstrener for et par måneder siden for trakasserende adferd og elendig lederstil. Vårt største medaljehåp på skøyter, Håvard Bøkko protesterte heftig mot de som vil  gjøre Mueller til et problem. – Peter er jeg helt avhengig av. Det er han som kjenner meg og kan si hva jeg skal gjøre. Uten Peter blir det ikke noe OL-medalje på meg, omtrent slik snakker han.

Før jul klarte Bøkko å få skøyteledelsen til å akseptere at han engasjerte Mueller som personlig trener for egne sponsormidler. Mueller ble underlagt et strengt regime. Han skulle ikke være trener, ble henvist til tribunen og nærmest med taleforbud. Det endte opp i en parodi og selvsagt ble det uro av å ha sparkede Mueller luskende rundt.

Når Skøyteforbundet ga etter for Bøkkos krav, var det fordi de fryktet han kunne komme til bryte ut av landslaget. Og de vet at det svekker en utøvers muligheter for å lykkes når en trener man føler seg avhengig av, plutselig forsvinner. Det er i hele skøyte-Norges interesse at Bøkko lykkes. De tok ikke sjansen på å sette hardt mot hardt.

Det var ut fra etiske, omdømmemessige premisser Skøyteforbundet grep inn mot Mueller. Det bryr ikke Bøkko seg om. Han vil ha Mueller, for det er best for ham. Også de andre aktive mener Mueller er drivende dyktig som trener.

Før var det er en ære å få være med på landslaget.  De siste årene har vi fått flere eksempler på at de beste ikke er fornøyd med det kollektive opplegget et landslag er. Ofte handler det om at idrettsutøverne vil sikre sine økonomiske interesser ved å ha kontroll over den verdiskaping en selv representerer.

Idrettsutøvere ender fort som ensporede individualister. Noen av dem sier rett ut at de må leve som egoister. Alt må dreie seg om egen suksess. Bøkko er en primadonna av første klasse, usedvanlig dyktig, selvbevisst og med krav om spesialbehandling. Men enere med primadonnanykker kan vi ikke rydde unna. Da mister vil medaljer.

Gode skøytetrenere vokser ikke på trær. Ukjente Jarle Pedersen ble tauet inn da Mueller ble båret ut. Olympiatroppens ansvarlige for skøytelandslaget, Johan Kaggestad, disket også opp med mannen som kan dekke hele skøytetrikoten med gjeve medaljer, Johan Olav Gull-Koss. Han ble assistenttrener.  

Når gamle sirkushester hentes inn i manesjen, er de ikke like lett å styre. De mener de kan det. Er det noe Koss ikke har fått inkorporert i sitt selvbilde, så er det å være assistent. Når Koss får skøyter på beina, føler hans seg som en ener fortsatt. Forrige uke røk Johan Kaggestad og Koss i tottene på hverandre. Det endte med at Kaggestad sa takk for seg. Flere av de aktive mener det har skjedd en utvikling innen skøytesporten som Koss ikke har fått med seg.

Fredag formiddag klikket det for Håvard Bøkko. Skøyteforbundet fikk beskjed om at de samme dag innen klokken 21 måtte velge mellom Koss eller ham. Han påstår Koss trakasserer ham og har sendt et klageskrift til skøyteledelsen.

Det ble selvsagt et skudd i luften. En idrettsutøver kan ikke offentlig forlange at Skøyeforbundet skal sparke en trener de har sagt de ønsker å beholde.

I helgen innså Bøkko at han ikke kan ta sjansen på å bryte med landslaget tre uker før OL. Han må innordne seg. Det kan være han bryter med landslaget og ansette Mueller som trener etter OL.

Johann Olav Koss ligger tynt an. Kaggestad og Bøkko har offentlig gjort ham til et problem. Koss  sier han vil rydde opp og få til en forsoning med Bøkko. Det er nok en klok strategi. Spørsmålet er om konflikten mellom dem er blitt for fastlåst. Han som var best i å vinne for egen del, kan ende opp som taper når det gjelder å lykkes md å få andre til å vinne.

Publisert i Vårt Land mandag 25.jan