Inger Lise Hansen slår seg til ro med å vandre rundt som takhøyde. I praksis kommer Dagfinn Høybråten ikke unna å velge om det er liberalerne med Hansen i spissen eller den konservative del av kristenfolket som skal få større makt i KrF, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag rykker Kjell Magne Bondevik ut med støtte til Inger Lise Hansen. Han mener hun har gjort partiet en tjeneste.

–        Det er usedvanlig viktig med takhøyde i et politisk parti. Det må aldri skje at hun blir skjøvet ut av partiet. Det vil være et feilgrep. Vi må heller ta vare på slike folk, sier Bondevik til Aftenposten.

Tidligere KrF-leder, Valgerd Svarstad Haugland,  sa det samme lørdag. Knut Arild Hareide var den første profilerte KRf-politikeren som støtte henne.

I Politisk Kvarter i NRK i dag fikk hun lang på vei den samme støtte og forståelse fra partileder Dagfinn Høybråten. Det må være plass for Inger Lise Hansen i partiledelsen, sa han. Han innrømmer riktignok at han fikk hakeslepp da han ble kjent med Hansen utspill forrige søndag. Hansen på sin side innrømmer at hun ikke visste hva hun satte i gang.

Bondevik og Svarstad Haugland frykter at Inger Lise Hansen kan bli presset ut av partiet. Bondevik trekker fram det Kristin Aase opplevde da hun sa at KrF burde oppgi kampen mot selvbestemt abort og heller sette alt inn på at så få kvinner som mulig skal ta abort. Dette tålte ikke partiet. Når medlemmer i KrF offentlig antyder at Hansen ikke kan regnes som en troende og at det ikke kan være plass i KrF for folk som deler hennes syn, frykter de at noe liknende kan skje igjen. Inger Lise Hansen er i ferd med å få en symbolstatus – symbolet på at de konservative kreftene ikke har makten i partiet.  

Flere konservative var skeptiske da Valgerd Svarstad Haugland ble leder, men Kjell Magne Bondevik ble sett på som en garantist for at det ville gå bra. Og det gikk utmerket. KrF gjorde suksess med Valgerd i front. Etter katastrofevalget i 2004, måtte Valgerd innse at hun ikke hadde nok støtte til at hun kunne fortsette som partileder. Kjell Magne Bondevik slapp billig unna. Det var den politikken KrF hadde stått for i en regjering ledet av Bondevik velgerne sa nei til. Da Dagfinn Høybråten ble valgt til leder, lå det i kortene at også politikken skulle endres. KrF skulle finne tilbake til de sakene som kunne samle partiet, lytte til grasrota og blankpusse profilen. Siden den tid har oppslutningen om KrF gått den gale veien.

Nå skriker Inger Lise Hansen ut. Hun vil tvinge Dagfinn Høybråten til å endre kurs, bort fra den konsoliderings, samling i bånn-strategien han har fulgt. Hun vil at han som har tillit i den konservative fløy, skal bruke sin posisjon til å svekke de konservatives innflytelse. Høybråten han forsøkt å unngå den situasjonen som nå har oppstått. Han har styrt mer enn godt er, kvelt debatten så pass at hans lederstil er blitt omstridt. Og han klarer ikke trekke til seg nye velgere.

Dagfinn Høybråten har opptrådt som en klok og erfaren leder den siste uken. Han vet han må velge dialog og åpenhet når en slik situasjon oppstår. Det vil være ødeleggende om det bryter ut åpen strid mellom ham og Hansen. Hansen kan heller ikke få legge alle premisser for det som skal skje. KrF har et partiprogram som skal vare ut denne perioden. Det er faktisk Hansen forpliktet på.

Det er ikke en sum politiske enkeltsaker, men partiets sjel som er satt på dagsorden. Det er dette debatten om partiets bekjennelsesparagraf handler om. Sør-Trøndelag KrF går inn for å fjerne kravet om at partiets tillitsvalgte må bekjenne seg til den kristne tro. Fylkeslaget i Akershus kommer trolig til å gå inn for det samme. Hvis det skjer, har partiet brutt med den tradisjonen de har stått i og som langt på vei har gjort at den konservative del av kristenfolket mener de har eierskapet til partiet.

KrF har nedsatt et strategiutvalg. De vil ende opp som et supperåd dersom de ikke kommer ut med en klar anbefaling om hva de vil gjøre med bekjennelsesparagrafen. Hvis den blir stående som i dag og KrF stort sett skal ha de samme politiske meningene som i dag, spørs det om Inger Lise Hansen vi drive valgkamp i 2013. Hun kan ikke slå seg til ro med å bli et symbol på takhøyde.

Hva Dagfinn Høybråten skal lande på utover det å snakke om romslighet og takhøyde, er det ikke sikkert han vet selv en gang. En skipper på broen må se hvordan uværet utvikler seg før han bestemmer kursen. Nå seiler imidlertid Høybråten med sitt politiske partilederliv som innsats.