Kneblede akademikere

Kneblede akademikereLederne i akademia må flagge retten og plikten til å ytre seg og ikke vifte med innkallinger til personalsamtaler fordi om en fagperson har provosert andre ansatte med uttalelser eller innlegg i pressen

Ansatte ved Høgskolen i Oslo får refs og stemples som illojale når de kritiserer Høgskolen i pressen. Professor Rune Slagstad og førsteamanuensis Pål Veiden har begge skrevet kronikker i Aftenposten der de hevder at de drukner i byråkrati. Det førte til at de ble møtt med sterk kritikk internt. Dekan Dag Jensen i forståelse med rektor Sissel Østberg innkalte de på teppet.  I innkallingen til personalsamtalen blir man gjort oppmerksom på at en har rett til å ha med seg en tillitsvalgt.

Pål Veiden sier til Aftenposten i dag at han opplevde innkallingen som en sjikane og ekstremt demotiverende.

–        Innkallingen uten dagsorden skremte vettet av meg. Jeg visste ikke hva de ville snakke med om, sier Veiden. Ansatte som opplever dette bruker mye energi på å bekymre seg over hvilke konsekvenser det kan få for en selv.

Både Slagstad og Veiden stiller spørsmål om de kan jobb et sted som har slike holdninger til forskere som sier sin mening.

Dekan Dag Jenssen er overrasket over at reaksjonene er så sterke.

–        Vi har ikke noe ønske om å begrense den akademiske frihet og hindre folk i å diskutere ting i mediene, sier Jenssen. Han beklager at det ikke var en dagsorden for samtalen med Veiden.

Ledelsen ved Høgskolen bedriver en avansert for  dobbeltkommunikasjon.  Det er klokt av Jenssen å ta selvkritikk på innkallingen og understreke den akademiske friheten. Men Slagstad og Veiden har vitterlig en opplevelse som ikke kan kimses bort. Den som blir innkalt til en personalsamtale med beskjed om at man kan ta med tillitsvalgte, har gjort noe arbeidsgiver finner kritikkverdig. Det er starten på en prosess som kan få konsekvenser for den ansatte. Det er slik arbeidsgiver utøver sin makt. Målet er å få den ansatte til å opptre slik arbeidsgiver ønsker. Det er såpass belastende å bli innkalt på teppet, at man kvier seg for å komme opp i en slik situasjon igjen. Personalsamtaler virker disiplinerende på de fleste.  

Veien fra en personalsamtale til en oppsigelse er fryktelig lang. Det første som skjer er at den som fremsetter kritikk, svekker sin posisjon innad. Sakte men sikkert kan en bli definert utenfor det gode selskap. Man mister arbeidsgivers positive oppmerksomhet og støtte.  Man føler seg mer utenfor, mer alene. Det utvikler seg ofte fort til en følelse av at man ikke blir rettferdig behandlet, ikke får den støtten man trenger, ikke blir prioritert, at man kommer lenger bak i køen. Det er vankelig å bevise at det er slik. Men følelsen av å være skjøvet ut på sidelinjen er reell.  

I verste fall blir en sur og opptrer provoserende. Det øker konfliktnivået , og problemer vokser. Det var dette som skjedde med professor Arnved Nedkvitne som etter 13 år i konflikt med ledelsen fikk sparken. Tingretten ga Universitetet i Oslo medhold i at det var grunn for en saklig oppsigelse. Saken skal nå prøves for langmannsretten. Nedkvitne har etter hvert fått solid støtte fra en rekke fremtredende akademikere.

Onsdag skrev biologiprofessor Kristian Gundersen er innlegg i Aftenposten der han kritiserer regjeringen for å forsøke å umyndiggjøre forskningen. Det skjer ved at stadig mer av forskningen styres ut fra hva politikerne vil oppnå.  Med de politiserte forskningsprogrammene følger det byråkratiet som Veiden og Slagstad stønner over. Gundersen vil slippe forskningen fri og ha større avstand til politikerne.

I forlengelsen av TV-programmene til Harald Eia har vi fått en debatt om politisk korrekt forskning. Problemet er ikke at det innføres meningstvang, men at de som ikke bygger opp under det politikerne ønske seg, blir marginalisert.

Det er all mulig grunn til å oppmuntre forskere til å rette et kritisk søkelys mot det system det er en del av. Dette må de som er ledere i akademia tåle. Lederne må flagge retten til å ytre seg og ikke vifte med innkallinger til personalsamtale fordi om en ansatt har provosert andre ansatte med uttalelser eller innlegg i pressen.