Jens Stoltenberg har avvist å ta stilling til om det bør åpnes for oljeboring i Lofoten og Vesterålen før alle fakta er på bordet og konsekvensene er utredet. Han har blitt kritisert for unnfallenhet og for å skyve ubehagelige saker foran seg. Nå ser det ut til at Jens Stoltenberg har valgte en lur strategi.

I dag og i morgen får miljøvernminister Erik Solheim rapporter om hvor mye olje og gass som er i det aktuelle områdene og hvilke konsekvenser det kan ha for miljøet og fiskebestanden dersom oljeboring startes opp, og i verste fall det skjer en alvorlig ulykke.

Ekspertene konkluderer med at selv alvorlige oljeutslipp neppe vil ha dramatiske konsekvenser for fiskebestanden. Og konsekvensene er ulike for de aktuelle områdene.

– Vi har brukt 150 millioner kroner på å kartlegge bunnen utenfor Lofoten. Det gjør at vi for første gang kan differensiere hva som er sårbare områder og hva som ikke er det, sier forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet til VG.no. Nordland 7 og Troms 2 er de mest sårbare områdene. Mens risikoen ved aktivitet i Nordland 6 er mindre enn i Nordland 5 der det allerede er åpnet for oljeboring.

Jens Stoltenberg har sans for kompromisser. En mulig løsning i denne omgang, er at det blir åpnet for olje- og gassproduksjon i Nordland 6, men at Nordland 7 og Troms 2 holdes stengt, i alle fall for en del år. Det kan nok oljeindustrien leve med. Sannsynligvis også dem som ivrer mest for utvidet oljeaktivitet i Nord.

Men det ser ikke ut til at SV kan leve med den slags kompromisser.

–          Selv om det skulle finnes olje og gass i Lofoten og Vesterålen for hundrevis av milliarder kroner, er ikke det en avgjørende grunn til å si ja til boring, sier miljøvernminister Erik Solheim til Dagsavisen.

De første uttalelsene fra andre SV-ere tyder også på at man ikke er i kompromissmodus. I miljøbevegelsen virker det som om de fleste er i mot økt oljeaktivitet på et prinsipielt grunnlag.

Ut fra de opplysningene som er kommet fram de siste dagene, ligger det an til at det blir enklere for Jens Stoltenberg å si ja til utvidet oljeaktivitet enn antatt. På mange måter har tiden arbeidet for tilhengerne av oljeboring. De vil bruke rapporten som legges fram i dag for alt den er verd. Det er ikke umulig at også en del representanter fra fiskerinæringen vil dempe sin motstand betraktelig.

Presset på regjeringen til å skjære igjennom, vil nå øke. Nå er det ikke så mye mer å vente på.

Slitasjen i det rødgrønne samarbeidet er nå så pass stor at lite tyder på at de er i stand til å snekre sammen et kompromiss om oljepolitikken. Det første som vil skje, er at Jens Stoltenberg setter i gang den konsekvensutredningen som SV og Sp er imot. Han kan enda vente med å gi startskuddet, men oljepolitikken ligger nå på de rødgrønnes bord. De kan ikke skyve den unna stort lenger. På det samme bordet ligger også striden om lokalsykehusene. Og ikke minst årets jordbruksoppgjør.

Ap, SV og Sp blir neppe enige om hva grunnlaget for å oppløse det rødgrønne samarbeidet skal være. Det vet man ikke selv heller ennå. VG skrev mandag at Liv Signe Navarsetes uttalelser om lokalsykehusene førte til at AP ville ha svar på om de ville ut av regjeringen eller fortsette.

Tvilen på om regjeringen vil klare å holde sammen sprer seg. Da reduseres evnen til å finne kompromisser og behovet for å markere egen politikk utad øker. Det skaper igjen spenninger innad når statsråd står mot statsråd slik det er tilfelle når det gjelder lokalsykehus.

Hvor stor regjeringslysten på toppen i SV er, vil vi kunne registrere ut fra hva de i dag og dagene fremover sier om oljepolitikken. De må enten velge en strategi for å forberede et brudd eller et kompromiss. Det holder ikke lenger å si, som Kristin Halvorsen sa under hele valgkampen i fjor:”Vi akter å vinne denne kampen – og jeg tror vil klarer det.” Etter denne ukens rapporter er det ikke mange som tror henne.