Huitfeldt beskrivelse av Giske som solopianist og seg selv som museumsleder er treffende. Hun har fått jobben med å ta ned alle ballene Giske spilte opp og bruke mindre penger der Giske brukt mer. Ikke rart at Kultur-Norge ikke er fornøyd.
I 2006 var misnøyen mot Trond Giske stor i deler av Kultur-Norge. De var skeptiske til hva den politiske styring av kulturen han slo til lyd for, ville bety i praksis. Innad i eget departement var han også meget kontroversiell. Skepsisen til hans lederstil forsvant aldri i departementet. Men i Kultur-Norge ble Giske etter hvert en helt. Kulturen opplevde ikke å bli mer styrt enn tidligere. Forskjellen var at nå var det Giske i alle kanaler til alle tider. Det var Giske en måtte komme i kontakt med. For det var han som satt på pengesekken, en pengesekk som vokste år for år.
Ettersom Trond Giske strødde midler over Kultur-Norge, forsvant skepsisen mot ham. Etter de rødgrønnes valgseier i fjor, var det nærmest et krav fra Kultur-Norge at Giske måtte fortsette som kulturminister. Finanskrisen herjet og det var stor usikkerhet om hva dette kunne betyr for norsk handel og næringsliv fremover. Det var ingen områder de rødgrønne hadde surret så mye med den første perioden som på næringslivsområde. Tre ministre hadde forsøkt å gi mening til de rødgrønnes løfter om en mer aktiv næringspolitikk. Nå fikk det være nok. Stoltenberg satte et av sine beste kort, Trond Giske, til å få orden på næringslivspolitikken. Blant ”pengefolket” er Giske blitt tatt i mot med åpne armer. Endelig fikk de en minister fra øverste hylla. Da er det lettere å leve med at det i næringslivet er store skepsis mot den skattekåtheten de mener de rødgrønne lider under.
TV2-konsesjonen
Kulturen fikk Anniken Huitfeldt i fanget. Hun har hatt mer enn nok med å rydde opp i Giskes saker. Det er sjelden vi ser en minister overlate så pass mange og kompliserte saker til sin etterfølger så å si mens han er på vei ut døra. Konsesjonen til TV2 er et eksempel.
Anniken Huitfeldt vet at satsingen på kultur i betydningen økte bevilgninger, ikke kan fortsette. Det skal strammes inn. Hennes oppgave blir å bygge ned der Giske har bygget opp. Det skjer ikke fordi hun er svak og Giske sterk. Det er en konsekvens av den politikken regjeringen vil føre.
Anniken Huitfeldt har nok saker på sitt bord. Det er ingen grunn til å etterlyse stortingsmeldinger fra henne ennå. Konsolidering av kulturløftet er jobb stor nok. Hun har ikke sittet i stolen mer enn vel et halvt år.
Store Norske Leksikon
Hun har imidlertid fått kritikk for ikke å være tydelig nok og ikke nok på hogget for kulturen i møte med Finansdepartementets nedskjæringsiver. To saker blir brukt som bevis på det. Hun har sagt nei til å redde Store Norske Leksikon. Det var da hun sa at brukere og annonsører ikke har vist stor nok interesse for leksikonet til at ”driften bærer seg”. Morgenbladets redaktør Alf van der Hagen var ikke sen om å mene offentlig at med slike holdninger, var det bare å pakke sammen som kulturminister. ”Driften bære seg”? – hva er der som bærer seg i Kultur-Norge? Hun fastholder, seinest i Klassekampen i dag, at en statlig leksikonsatsing ikke er en del av regjeringen politikk. Det kan hende universitetene forbarmer seg over det hardt prøvede store leksikonet.
I forrige uke tok finanspolitiker Lars Egeland fra SV til orde for åtte prosent moms på bøker, aviser og andre kulturprodukter. Dette kommer i forlengelse av debatten om ebøker skal fritas fra moms. Det blir ikke aktuelt, har finansminister Sigbjørn Johnsen sagt. Men Kultur-Norge later som om de ikke har hørt det. Og de vil at Anniken Huitfeldt skal rykke ut mot finansministeren. Men hun er da ingen Liv Signe Navarsete. Det får da holde at de rødgrønne statsrådene krangler seg imellom om ikke Huitfeldt også skulle legge seg ut med sin egen finansminister og partifelle. Huitfeldt er imidlertid ikke så skvetten av seg at hun ikke tør å være uenig med en statsråd hun sitter i regjering med. I helgen sa hun at hun var uenig med Audun Lysbakken som sysler med planer om å frata kvinnene fødselspermisjon og tvinge mannen til å ta halvparten av permisjonen.
Kulturmoms
Om Egelands nye kulturmoms sier hun til Klassekampen i dag at det er foreløpig ikke aktuelt. Det får nok flere i Kultur-Norge til å skjelve. ”Foreløpig”? ”Ikke over mitt lik”, ville de hun skulle sagt. Men diskusjonen om kulturmoms pågår tydeligvis blant de rødgrønne.
Anniken Huitfeldt kritiserer selvsagt ikke sin forgjenger for å ha lagt igjen for mange halvgjorte saker til henne. ”Trond og jeg er gode venner”, sier hun til Klassekampen og legger til:
– Hadde vi endt opp i kulturlivet i stedet for i politikken, så hadde nok han vært solopianist i et stort orkester, mens jeg sannsynligvis hadde vært i ledelsen av et museum eller slikt. Der har du forskjellen på oss.
Det er en treffende karakteristikk. Mange var nok lei Giskes solospill i Kulturdepartementet. Etter alt Giske har hvirvlet opp og når Sigbjørn Johnsen skrur til pengestrømmen, er det ikke dumt å ha statsråder som er opptatt av de lange linjer og forutsigbarhet og ikke dagens muligheter for eksponering. Alt til sin tid.