Carl I. Hagen virker temmelig beruset av tanken på at han fortsatt skal spille en rolle i norsk politikk. Siv Jensen sitter nå så trygt at hun kan la Hagen herje litt og spille en bråkebøtterolle som hun ikke vil inn i. Hun orker ikke så mange populære lettvintheter som Hagen.
Folket er ferdig med Carl I. Hagen, skriver VG i dag. Han får i alle fall liten støtte for kravet om at Frp må fremstå med en sterkere bråkebøtte-faktor. 32 prosent av Frp-velgerne svarer ja på spørsmålet om ”Frp bør protestere og bråke mer, slik Hagen har tatt til orde for”. 55,7 prosent svarer nei. 66 prosent av Frp-velgerne mener Siv Jensen er beste egnet til å lede Frp, mens 27,1 prosent svarer Carl I. Hagen.
Dette bør Siv Jensen være fornøyd med. Det gjelder for henne å beholde den makten hun har og ikke risikere at Carl I. Hagen samler rundt seg en tilhengerskare som i en gitt situasjon kan fristes til fraksjonslignende virksomhet. Siv Jensen vil ha kontroll med Hagen, som alle vet kan hoppe like raskt hit og dit som haren. Hun har ikke ønsket å gi klare svar på hvilken rolle hun ser for seg at Hagen skal spille i fremtiden. Han har i dag ansvar for eldrepolitikken, men i og med at han ikke har en plattform i partiet eller i Stortinget, er ikke dette en rolle han får gjort særlig mye ut av. Det innrømmer han åpnet. Han har klaget høylytt i mediene over at han ikke blir hentet inn på banen. Han savner seg selv, som han sa. Det er det ingen som tviler på. Nå har han åpnet for å bli ordførerkandidat i Oslo. Hagen vet at han får størst mulig oppmerksomhet ved å vente med å bestemme seg så lenge som mulig. I går kunne vil lese at den som nok blir vanskeligst å overtale, er Eli. Slik holdt mediene på også med Kjell Magne Bondevik. En fikk inntrykk av at det var kona Bjørg som avgjorde hvem som skulle bli statsminister i landet. Nå skal det liksom være Eli som avgjør om Hagen skal bli ordfører, om han skal fortsette som høyt gasjert informasjonsrådgiver eller om han rett og slett skal late seg mer på standen i Spania.
Frp-populistene
Carl I. Hagen fikk oppgaven å servere populistene på Frps landsmøte et skikkelig måltid fra talerstolen. Han durte av gårde i velkjent stil. Vi er lei av, vi er lei av både ditt og datt. Lister blir lange når Hagen først går i gang. Han ville at partiet skulle være raskere på ballene og friskere i frasparkene. Han sa nesten ”gjør som jeg gjorde i 25 år”. Underforstått; Siv Jensen er litt for ansvarlig, litt for grundig, litt for forsiktig, litt for reflektert, litt for opptatt av at alle politiske utspill skal henge sammen og forankres i partiet.
Carl I. Hagen kan snu på en femøring hvis han virkelig forstår hva som rører seg i folket. Ingen kan som han innta et standpunkt på mandag og snakke seg fra at det var omtrent det motsatte av hva han mente forrige mandag. Siv Jensen er langt mer opptatt av å tenke prinsipielt. Hun vil ha sammenheng i politikken.
Billige poenger
Carl I. Hagen ble dømt til et evig liv i opposisjon. Selv om Frp er landets nest største parti, var Frp aldri i nærheten av regjeringsmakt. Carl I. Hagen har sagt at noe av det han lykkes best med som leder, var å gå av og etterlate ansvaret til Siv Jensen. Hun har mester oppgaven. Siv Jensen kan også hive seg på populistkarusellen sammen med Hagen. Hun holdt en tale på landsmøte som viset han hun har populistens retoriske evner og kan score billige poenger.
Etter landsmøtet har flere kommentarer pekt på at Frp må bestemme seg, man kan ikke stå i evig spagat ved både å ville være et ansvarlig, kompromissvillig samarbeidsparti og et populistisk, steilt ”oss mot røkla”-parti. Det er selvsagt riktig om dersom man får politisk makt, men før det skjer, kan det fungere å kjøre på begge spor. Det som er viktig med tanke på å komme i regjeringsposisjon, er at Siv Jensen og andre Frp-ere sørger for en god relasjon til Høyre. Det nytter ikke å kjøre videre på Hagen-linjen dersom en vil inn i regjering.
Dobbeltspor
Før valget ble Erna Solberg mye kritisert for at hun ikke valgte side, enten Frp eller Venstre og KrF. Hun ønsket ikke å lukke noen dører, kjørte videre på dobbeltsporet, sa gang på gang at Høyre vil samarbeide med så mange som mulig. Hun sier omtrent det samme i dag. Nå er det Erna Solberg som fremstår som den ledende og samlende politikeren på borgerlig side.
Sannsynligvis har Siv Jensen bestemt seg. Hun vil i regjering og er villig til å betale prisen. Prisen blir sannsynligvis at Erna Solberg blir statsminister og i løpet av det første året i maktens korridorer, vil Frp ende godt under 20 prosent på meningsmålingene.