Det blir skivebom de lux når Samferdselsdepartementet vi gi NSB bot for ikke å ha nådd mål når årsaken er jernbanesurret som politikerne har ansvaret for. Ingen er tjent med at ledelsen i departementet også sporer av.

Samferdselsdepartementet kan komme til å gi NSB flere titalls millioner kroner i bot for at de ikke har klart å sette opp så mange ekstra seter i rushtiden som avtalt i 2007. Meningen var at de skulle klare 2300 ekstra i timen. De klarte i gjennomsnitt bare 257 ekstraseter. NSB fikk 55,2 millioner kroner for levere disse ekstrasetene.   

10 000 kroner

I avtalen som ble inngått i 2007, står det svart på hvitt at departementet kan «kreve stipulert prisavslag (bot) på kroner 10.000 for hver innstilt avgang». Dette er ikke noe man fant på i 2007. Det har skjedd tidligere at NSB har fått bot for at de ikke har klart å levere som avtalt.

Det nytter selvsagt ikke for NSB å motsette seg betaling. En avtale er en avtale, men NSB gjør oppmerksom på at selskapet ikke kan lastes for alle innstillingene. Blant annet har «manglende leveranse av infrastruktur fra Jernbaneverket», gjort det vanskelig å gjennomføre alle planlagte avganger.

I dag skriver Aftenposten at vedlikeholdet på jernbanenettet har vært katastrofalt dårlig de siste årene. Flere steder er skinner og teknisk utstyr så dårlig at det ikke kan repareres eller vedlikeholdes. Det må kjøpes nytt. Dagens oppslag bekrefter det som er sagt av NSB-ledelsen tidligere, at vi må regne med mer togkaos fremover.

Oppsplitting

Politikerne valgte i sin tid å dele NSB opp i Jernbanetilsynet, Jernbaneverket og NSB som kun har ansvar for passasjerer og tog. Det man mistet med denne oppdelingen, var å kunne holde en instans ansvarlig. Nå kan NSB, og med særdeles god grunn, skylde på Jernbaneverket. Hadde NSB vært en vanlig bedrift, hadde de for lengst vraket Jernbaneverket som leverandør. Det kan de selvsagt ikke. Jernbaneverket er monopolist og har en eier som med vitende og vilje lar skinner, kjøreledninger, signalanlegg forfalle. Når Samferdselsdepartementet inngår bindende avtaler om å frakte flere passasjerer, blir det å leke butikk nå Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet har størst ansvar for at målet ikke kan nås.

NSB trenger hver krone de kan få til fornyelse av sitt eget materiell. Det blir da meningsløst at Samferdselsdepartementet skal trekke tilbake bevilgninger og slik sett bidra til at det departementet ønsker seg blir enda vanskeligere å nå.

Den styringstenkningen som vi her er på sporet av, holder ikke mål. Det er mulig feilen er at NSB-sjef Einar Enger ikke motsatte seg en slik avtale. Det burde han gjort. NSB bør ikke forplikte seg økonomisk på noe de ikke har råderett over.