Stoltenberg som svamp

Jens Stoltenberg har gått på en skikkelig smell. Men 2014 og månelanding skaffet ha seg stor fallhøyde. Det virker riktignok som de fleste er enige om at det er riktig å utsette rensing på Mongstad.

«Det er som å stikke fingeren inn i en svamp, du treffer ingenting hardt der inne, han er helt uten kjerne». Slik karakteriserte Frps miljøpolitiske talsmann, Ketil Solvik Olsen, Jens Stoltenberg i Stortinget i går i forbindelse med debatten om utsettelse av CO2-rensing på Mongstad. VG ble helt betatt av karakteristikken og har trykket et bilde der statsministeren ser ut som en svamp. VG fornekter seg ikke.

Jens Stoltenberg sto lagelig til for hogg i går. Med sitt månelandingsprosjekt og bestrebelser på å fremstå som ledende på verdensbasis når det gjelder å ta klimautfordringene på alvor, har han skaffet seg selv en stor fallhøyde.

Jens Stoltenberg svarte godt for seg. Saken ser det ut til å være rimelig enighet om. Det er fornuftig å utsette bygging av et fullskala renseanlegg på Mongstad. Ingen politikere vil våge å si at vi ikke skal bry oss om faren for kreft og at de tekniske ekspertene sier at anlegget ikke blir bra nok. Beslutningen om å utsette rensing på Mongstad har sittet langt inne, ikke minst hos Jens Stoltenberg. Han har hele tiden vært forberedt på de angrepene som kom i går. Da gjøv opposisjonen løs omrent som vi kunne vente. SV satt stille som en liten fugl borti kroken. Ingen klimasang eller klimaskrik å høre. Hallgeir Langeland (SV) ble antakelig bare trist av å høre på. Han forlot i alle fall salen.

Når Jens Stoltenberg forsto at det ikke var noen vei utenom å skyve månelandingen sin ut i tid, er ikke godt å si. Opposisjonen hevder han har lurt det norsk folk ved ikke å informere om utsettelsen før valget. Det ville vært uttrykk for politisk dumskap de lux å gå ut mitt i valgkampen med at Mongstad-rensing ville bli utsatt. Det ville slått fullstendig luften av SV. De har brukt lang tid på å akseptere argumentene for utsettelse. Slike beslutninger modnes fram.

Opposisjonen hevder at rensing på Mongstad er skjøvet ut i det blå. Det er mest galt, men det er noe rett i det. Dette er et gigantisk og komplisert prosjekt, kostnadsberegnet til oppimot 30 milliarder kroner. Politikerne har liten peiling på hvordan dette skal gjøres. En kan ikke overkjøre fagfolk i slike prosesser. Derfor er det fornuftig at regjeringen ikke rykker ut med en garanti for at anlegget skal stå ferdig i 2018. Nå må en ikke gå i samme fella igjen. Gassnovasjef Bjørn-Erik Haugen har sagt at de ikke kan lever et budsjett og tidsplan før i 2014.

Når denne saken først er sprukket, er det tvilsomt om SV vil kjøre hardt som sist på å få en endelig tidsplan. De slikker sine sår. Fra SV leieren hører vi de sukke og stønne etter en seier når det gjelder Lofoten. SV har etter hvert utviklet stor kapasitet på kamelsluking, men både Mongstad og Lofoten klarer de ikke å få i seg.

Om rensing på Mongstad fortsatt har månelandingsstatus, blir avgjort av hvor mye penger regjeringen er villig til å bruke. Hvis det legges opp til at en skal ha brukt 10 milliarder fram til 2014, er det neppe tvil om at regjeringen mener alvor med C02-resing.

Jens Stoltenberg har lidd sitt største nederlag i en sak. Det er et nederlag han ikke kan lege bak seg, fordi det er en sak som handler om fremtiden. Nå virker det som om Jens Stoltenberg har mistet kontrollen på sitt eget månelandingsprosjekt.

De er nok litt bekymret i Statoil for hvilke konsekvenser dette kan få. Planene CO2-rensing har fungert som et grønt løs for Statoil til å kjøre på. Oljekatastrofen utenfor kystene av USA og den usikkerhet som er skapt rundt C02-rensing, kan få Helge Lund til å sette CO2-rensing høyere opp på dagsorden. Det er grenser for hva politikere kan tvinge et børsnotert selskap til. Derfor er det statens eget Gassnova som styrer det som gjøres når det gjelder C02-rensing.

Spørsmålet er om man kan få Statoil sterkere på banene. Det Jens Stoltenberg trenger er et grep som gjør at han kommer på offensiven igjen med månelandingen.