SV er i ferd med å vikle seg inn i et nytt nederlag når de vil tvinge Statoil ut av oljesanden. Enda mer drømmeaktig er LO som vil tvinge Hydro til å investere mer her hjemme. Trond Giske kommer ikke til å bite på noen av delene.

Oljesand er noe svineri hvis man har klimagassbrillene på. Det kan til og med Statoil-sjef Helge Lund være enig i. Men han forsvarer at Statoil driver i oljesandbransjen fordi han mener de skal kunne komme opp med en mer effektiv renseteknologi. Det blir ikke så ille som kritikerne vil ha det til.

KrF har tidligere forsøkt å få Stortinget til å gjøre et fremstøt for å få Statoil til å droppe sitt store oljesandprosjektet. Regjeringen vil imidlertid ikke overstyre Statoil. SV er sugen på klimapolitiske seiere. Nå sysler de med tanken på å ta fram pisken og tvinge Helge Lund til å droppe oljesandsengasjementet. De er ikke alene. På Statoils generalforsamling neste uke vil Storebrand kapitalforvaltning og det svenske fondet Folksam støtte et forslag fra miniaksjonærene WWF og Greenpeace om at selskapet skal trekke seg ut av prosjektet i Canada.

Skjerpet miljøprofil

SV har ingen tro på at jobben kan gjøres på en ukes tid. Tanken er at skjerpe miljøprofilen i eierskapsmeldingen som skal legges fram til høsten. SVs næringspolitiske talsmann, Alf E. Holmelid, sier til NTB at han tror SV vil få gjennomslag for skjerpede miljøkrav i statens eierskapspolitikk og at disse kravene blir så pass krevende at Statoil ikke kan noe annet enn å droppe oljesanden. Vel, vel, det er lov å være optimist.

Finansavisen refererer i dag fra et foredrag førsteamanuensis Beate Sjåfjell ved institutt for privatrett holdt på konferanse i regi av KrF i går. Hun hevdet hensynet til minoritetsaksjonærene, aksjeloven eller EØS-avtalen er til hinder for at staten kan pålegge Statoil å trekke seg ut. Hun mener aksjeloven ikke pålegger et selskap å prioritere det som gir størst avkastning på kort sikt. Det er selskapets langsiktige inntjening som må telle. I denne forbindelse må også etiske forpliktelser tas hensyn til, og det er viktig for et selskap å bidra til å ivareta eiernes langsiktige interesser i et bredt perspektiv, mener hun.

Dette resonnementet er greit så langt det rekker. Virkeligheten er imidlertid den at styre og ledelse i Statoil mener dette er et forsvarlig og lønnsomt prosjekt. En ting er at en majoritetseier på forhånd gir signaler om noe man ikke skal involvere seg i noe selv om det er lønnsomt. Noe annet er det å pålegge et selskap å trekke seg ut av et prosjekt en er involvert i og tape investeringen.

Realitetene er at styre og ledelse i Statoil vil gjennomføre dette prosjektet. De vil neppe finne seg i å bli overstyrt i ettertid. Det vil ende med at styret stiller sine plasser til disposisjon. I neste omgang kan også ledelse si takk for seg.

Giske styrer

Dette ville ikke vært SV imot. De ville innkassert det som en seier.

Det er Trond Giske som styrer med eierskapsmeldingen. Han vil nok passe på at den blir omtrent som Soria Moria II, passe rund med muligheter for ulike tolkninger. Få forstår seg bedre på makt enn Trond Giske. Han ser nok at prisen for en åpen maktkamp med Statoil om oljesand er for høy.

Trond Giske hopper nok heller ikke på kravet fra LO om at staten skal kjøpe seg opp til 40 prosents eierandel i Hydro. Hva er poenget med det når staten først har over 33,3 prosent etter oppkjøpet av det brasilianske Vale? Det er stort sett ”aksjer er kjekt å ha”-argumenter Flåthen leverer. Det som nok er viktigere for ham, er kravet om at Hydro skal tvinges til å investere mer her til lands før det foretar seg noe mer utenlands. Gigantprosjektet i Qatar og gigantoppkjøpet i Brasil får holde. Flåthen vil for eksempel ha sterkere satsing på Karmøy og han liker dårlig at Hydro-sjef er lunken til å investere mer i Norge. Hydro sjef Svein Richard Brandtzæg har flere ganger sagt at det ikke blir noen stor utbygging i Norge uten at det gir langsiktige kraftkontrakter. Han sparker altså ballen tilbake til regjeringen.

Flåthen krever

Roar Flåthen sier det LOs medlemmer liker å høre. Det er kostnadsfritt for ham å kreve at staten skal øke sin eierandel og tvinge Hydro til å investere i Norge. Om det ikke skjer, vil ingen finne på å si at LO er uten innflytelse.

Det er verre for SV. Hvis de nå kjører på for å få Statoil til å droppe sitt oljesandprosjekt, risikerer de igjen å demonstrere sin egen maktesløshet. En ting er at SV kan mene at Statoil aldri burde ha involvert seg i oljesand i Canada. De kan til og med be Statoil trekke seg ut. Dette vil mange SV-velgere like å høre. Det er når man begynner å legge et løp som faktisk går ut på at Statoil skal tvinges ut mot sin vilje, de risikerer å tape enda et miljøslag.