Dagbladets lojale arbeidsmaur

Med tabloide kjerneverdier og anarkistiske sympatier kan det ikke utelukkes at Lars Helle vil lykkes med å levere en ”røveraktig og uærbødig rampejente” hver dag som mange nok vil kjøpe.

Etter over tre måneder i tenkeboksen konkluderte styret i Dagbladet med at det ikke var noe poeng å gå over bekken etter vann. De valgte å satse på vikaren Lars Helle som ny sjefredaktør.

Lars Helle har vært Anne Aasheims høyre hånd, en slags nummer to i systemet. Opplaget har stupt under Anne Aasheims ledelse. Dagbladet er i krise. En del medieeksperter tror Dagbladet som papiravis synger på siste verset. Det er ikke alle bedrifter i dyp krise som ville våget og satset på nummer to i toppledelsen som ny redaksjonell leder. I slike situasjoner kan det alltid argumenteres for at en bør finne noen utenfra som kan se på virksomheten med friske øyne, kan ta grep og gi ny glød og retning. Styret har nok hatt navn på blokken som tilfredsstilte disse kravene. Alle bransjer har noen redningsmenn, folk som blir sett på som usedvanlig dyktige. Det er langt fra sikkert at en storkanon utenfra med rykte av beste sort ville våget å gi seg i kast med Dagbladet.

Noen bedrifter i krise henter inn en ny sjef som får stor frihet til å gjøre som man vil, bare resultatene blir bra. I slike situasjoner inntar styret en mer passiv rolle. De lar den nye kosten få sjansen. Går det ikke bra, blir ikke den nye sjefen lenge på post.

Dagbladet har hatt tradisjoner for å rekruttere sjefer internt de siste 10- 15 årene. Anne Aasheim var unntaket. Hun hadde en sterk stilling i avisen, men hun klarte ikke å stanse opplagsfallet. Hun hadde full støtte for sin strategi om å styrke Dagbladet som kommentatoravis, men hun trakk seg da hun forsto at opplagsfallet var så pass stort at hun ikke ville kunne unngå runder internt om den strategien hun hadde valgt. Hun fornemmet kritikken som var på gang. Det gikk ikke lang tid etter hun var ute før Lars Helle gjorde endringer i avisen. Det ble satt sluttstrek for mye av det Aasheim hadde stått for.

Iverksetteren

Da Aasheim kastet kortene, jublet ikke Lars Helle over mulighetene for at han kunne få overta. Det virker ikke som han så på seg selv som den mest aktuelle kandidaten. Da det ble klart at han lå først i løypa, var han opptatt av å få avklart om han tenkte likt med styret om hvilken avis Dagbladet skal være. På denne måten fremstår Lars Helle som en iverksetter at styrets strategi. Styret og Lars Helle er i et skjebnefellesskap.

Lars Helle er en lojal arbeidsmaur. Han kjenner Dagblad-kulturen ut og inn. Han kan med hånden på hjertet si at det Dagbladet står for, er det han selv tror på. Han sier han er feminist og han regner seg også som en slags moderat anarkist. Helle vil at Dagbladet skal være en ”røveraktig og uærbødig rampejente”. Det er ikke slikt man klapper for i de intellektuelle kretser, skjønt hvem vet. Lars Helle mener å vite at landets akademikere og kulturelite også vil la seg underholde og ikke er opptatt av at alt de leser skal være seriøst og politisk korrekt.

Lars Helle vet at hva som selger. Han vet at skal man lykkes som løssalgsavis, kan man ikke lage Aftenposten. Derfor snakker han om å satse på det folk liker å lese og ”tabloide kjerneverdier”, hva nå det måtte være. Lars Helle vil være en ambassadør for tabloiden. Bare slik kan tabloidavisen Dagbladet overleve.

Det er ikke sikkert han lykkes. Men han kan trygt gå i gang med det utgangspunktet at er det noen som skal kunne snu opplagsnedgangen, så er det han. Han har solid støtte hos de ansatte, og selv om styret har brukt en del tid, vet han at styret står helhjertet bak ham.

Ingen guru

Lars Helle er ingen guru. Han tenker heller ikke om seg selv at han er blant landets fremste redaktører. Lars Helle tror han er den beste til å lede Dagbladet i den situasjonen en er i. Det holder. Han er nøktern, praktisk og handlingsorientert – en hverdagsredaktør, en som ikke strør rundt seg med vidløftige managementteorier og fiffig strategiprat. Han har vist i en årrekke at han stiller opp for Dagbladet. Helle er styrmannen som har stått på post mens redaktører har kommet og gått; John Olav Egeland i 2003, Thor Gjermund Eriksen i 2006 og Anne Aasheim i januar i år. Nå er han selv blitt bedt om å være skipper. Han kjenner Dagbladskutas alle viderverdigheter og vet at det er stormfulle hav han nå må krysse.

Han kunne ikke si nei til utfordringen om å føre Dagbladet videre. Han vet jobben er forbundet med en del ubehageligheter og smerte. Det tåler han. Han løper maraton. Neste utfordring er 42 km i Berlin. Det er en plage mens det står på, men fantastisk å komme i mål. Mens han plages i Berlins gater kan han tenke på hvor fantastisk det blir om han også kommer i mål med Dagbladet