Ballo kastet kortene

 
Ledere må ha tro på at en kan lykkes. Olav Gunnar Ballo ga opp etter ni måneder som sjef ved Rettsmedisinsk institutt fordi motstanden mot det han forsøkte på, ble for sterk.

Tidligere stortingsrepresentant (SV) og lege, Olav Gunnar Ballo, har sagt opp direktørstillingen ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) ved Universitetet i Oslo. Han har vært om lag ni måneder i stillingen.

 – Jeg har opplevd arbeidssituasjonen ved RMI som mer krevende enn det jeg på forhånd hadde regnet med. Summen av dette og familiære forpliktelser gjør at jeg har behov for å få redusert den samlede belastningen. Dette er grunnen til at jeg sier opp, sier han i en pressemelding. Det er en grei nok begrunnelse. Han har tydeligvis mistet troen på at han kan lykkes eller funnet ut at han ikke vil betale prisen ved å forsøke å lede fagfolkene ved RMI.

 Lang strid

 Oppsigelsen kommer etter en langvarig og bitter strid om arbeidsmiljøet ved instituttet. Dette er en strid som har pågått siden 2001. Det er både ”gråt og jubel” ved instituttet over at Ballo kaster kortene. Han har støtte fra en del av de ansatte for de grep han tok for å skape et bedre arbeidsmiljøet og endre arbeidskulturen.

Etter kort tid røk han imidlertid uklar med en av de tunge fagpersonene ved instituttet. Et endte med at hun ble sykemeldt på grunn av samarbeidsproblemer med Ballo. Ballo møtte da sterk motstand fra sterke faggrupper. For noen måneder siden ble konflikten offentlig kjent. Det virker som om det har låst situasjonen enda mer.

Det ventes at den sykemeldte vil komme tilbake når Ballo nå pakker seg ut.  

 Verneombud Elisabeth Augdahl ved De medisinske fakultet sier Ballo ikke visste hva han gikk til 

–        Jeg synes det er veldig trist. Jeg har møt mange ledere ved universitetet og Ballo er absolutt en av de beste. Jobben har vært veldig tøff for ham og delvis urettferdig, sier Augdahl til Dagens Næringsliv. Hun mener universitetsledelsen har sviktet gjennom lang tid og at Ballo forsøkte å løse problemene, men da ble det enda verre.

 Egil Myklebust

 22. april satte Universitetet i Oslo ned et operativt interimsstyre for RMI fram til utgangen av 2010. Styret skal blant annet se på den langsiktige organiseringen av Rettsmedisinsk institutt. Tidligere Hydro-sjef Egil Myklebust ble oppnevnt som arbeidende styreleder.

Rettsmedisinsk institutt har havnet i en kjedelig situasjon etter at de feilinformerte om DNA fra Baneheia-saken. For ti måneder ble det opplyst at alle DNA-spor etter Baneheia-drapene i 2000 var ødelagt. Men for kort tid siden ble det funnet 199 reagensrør med DNA-ekstrakter i en fryseboks, noe som kan ha betydning for gjenopptakelsen av Baneheia-saken.

  Høyre har krevd ekstern gransking av instituttet. Det er ikke noe som tyder på at Ballos avgang har sammenheng med dette. Når konflikter varer over tid, striden lekker ut til offentlighetene, politikere blander seg inn og daglig leder får offentlig kritikk for sin ledelse, øker presset på ledelsen. Hvis man ikke ser en ende på konfliktene, blir det for slitsomt for de fleste å lede i motstand måned etter måned, år etter år. Det er nok det Ballo har funnet ut.

 

– Styret har hatt et utmerket samarbeid med Olav Gunnar Ballo, og vil trekke veksler på ham i tiden fremover i arbeidet med organiseringen av instituttet, sier styreleder Egil Myklebust.

 Styreleder

 Myklebust er en ringrev. Vi må kunne anta at han har utfordret Ballo på om han virkelig vil være sjef for instituttet. Det er Ballo selv som har tatt initiativet til å slutte. Det kan være det kommer som resultat av inngående samtaler om situasjonen og egen motivasjon med Myklebust.

Når Ballo fikk et eget styre over seg som skulle bistå med å løse problemene ved instituttet, kan dette ha skapt usikkerhet hos ham. Har han vært trygg på at han har hatt den tillit han trenger? Så langt er det ikke kommet ut noe som tyder på det. Hvis styret har gått inn med den klare intensjon å støtte Ballo slik at han kan lykkes som leder for instituttet, er det ikke noe problem.

Problemene oppstår når styreleder involverer seg i organisasjonen på siden av og delvis uavhengig av den som er daglig leder. Det skjedde ved Nasjonalmuseet som i årevis ble preget av faglige konflikter. Alice Helleland bet tennene sammen og kjempet i stormen. Til slutt måtte også hun kaste kortene. I ettertid leverte hun en flengende kritikk av styreleder Christian Bjelland som hun mente blandet seg inn i det daglige arbeidet og gjorde situasjonen særdeles vanskelig for henne som daglig leder. Bjelland vurderte nok situasjonen slik at det var nødvendig at han involverte seg for å se om han kunne bidra til et bedre samarbeid. Regelen er det at styremedlemmer ikke klarer det daglig leder ikke klarer. Alle regler har imidlertid unntak.

I den situasjonen som nå er oppstått ved RMI, må nok Myklebust dukke ned i organisasjonen, tegne og få oppslutning om et organisasjonskart, klargjøre direktørens rolle og starte arbeidet med å rekruttere en ny leder.