Dagens målelandings-høring

Regjeringen har ikke noen plikt til å informere Stortinget om en utsettelse som kanskje vil skje, i alle fall ikke når SV knapt ville godta det. Verden over er det CO2-prosjekter som ikke klarer politikerne tidsplan.

Stortinget har i alle fall så mye makt at de kan tvinge olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til å avbryte sin reise i Kina for å være med på høringen om CO2-rensing som Stortinget i dag skal gjennomføre. Når opposisjonen vil ha ham inn på teppet i dag, er det for å få bekreftet sin påstand om at regjeringen har villedet Stortinget ved å holde tilbake opplysninger om at et fullskala renseanlegg ikke kunne stå ferdig på Mongstad til 2014. Det vil de aldri få regjeringen til å innrømme. Stortinget blir neppe klokere enn de ble etter at statsminister Jens Stoltenberg måtte gjøre rede for månelandingsprosjektets skjebne i Stortinget 5. mai.

SV insisterte

At opposisjonen forsøker å herje så godt de kan med regjeringen i denne saken, er forståelig. Slik er politikken. Men realitetene i saken er det lite grunn til å bråke om. Statoil har fra dag en av sagt at de ikke tror det er mulig å ha et fullskala renseanlegg klart så raskt som politikerne har ønsket det. Det er SV som har insitert på 2014. De sto så knallhard på dette kravet at Jens Stoltenberg oppfattet det som en betingelse for at de ville være med i en rødgrønn regjering. SV mente de kunne kreve dette, for i bakgrunnen hørte de Bellona rope at ”CO2-rensing ikke er noe problem, teknikken finnes, det er bare å legge penger på bordet og gå i gang”.

Gassnova er staten og Statoil redskap for å gjennomføre prosjektet. Først skal det bygges testanlegg, så skal det testes, deretter skal teknologiske løsninger velges, anbud hentes inn og anlegget bygges. Dette skal skje mens det er full drift ved anlegget. Men regjeringens forutsatte at teknikken skulle være så bra at andre land ville kjøpe vår løsning og kompetanse. Vi skulle vise verden hvordan det skulle gjøres.  

Med forskeres og prosjektlederes skepsis og politikeres utålmodighet ble prosjektet satt i gang. I fjor kom de første rapportene om at det kunne holde hardt å få anlegget ferdig i 2014. Opposisjonen kan da ikke mene at regjeringen med en gang skulle sendt ut en pressemelding om dette. Faktum er at regjeringen ikke har villet oppgi målet om å få anlegget ferdig til 2014 før i år. Første gang ville ikke SV høre snakk om det. Jens Stoltenberg forsto raskt at en utsettelse ville kunne bli en pinlig sak for regjeringen. Terje Riis-Johansen fikk jobben med å fortelle Gassnova at regjeringen ikke var rede til å diskutere en utsettelse. Her var det bare å brette opp skjorteermene og få opp farten. Her skulle det forskers og jobbes. For noen måneder siden sa Bjørn-Erik Haugan, administrerende direktør i Gassnova, klart ifra om at det ikke var realistisk å få renseanlegget på plass til 2014. I mars antydet Riss-Johansen til mediene at det kunne bli forsinkelser. SV forlangte dokumentasjon på bordet. SV måtte innse at teknologene hadde gode grunner for å utsette prosjektet. I. mai kom beskjeden om utsettelse. Det kom som et sjokk i det politiske miljø at utsettelsen ble på hele fire år.

Intern uenighet

Det har vært intern uenighet blant de rødgrønne i denne saken. SV har kjempet mot utsettelse til siste slutt. Vi kan ikke se at regjeringen har noen plikt til å informere Stortinget om at prosjekter som er vedtatt ”kanskje må utsettes”, og i alle fall ikke når begrunnelsen er teknologisk, ikke politisk.

Det er å dikte opp virkelighet å hevde at regjeringen ikke er interessert i bruke penger på CO2-rensing. Men det går ikke an å vedta at et prosjekt skal gjennomføres før det legges fram et budsjett. Jens Stoltenberg har aldri sagt at Mongstad skal renses uansett hva det koster. Han har sagt ja til å bruke titalls milliarder på rensing fordi han har sett dette også som en investering i teknologi som verden skal ha nytte av.

Bellona hevder at teknologien finnes. Det er bare å gå i gang, regningen blir betale uansett. Det har aldri vært regjeringens standpunkt.

Forsinkelser verden over

Store karbonfangst-prosjekter over hele verden sliter med fremdrift og finansiering. Det internasjonale energibyrået mener 100 fullskala renseanlegg må stå ferdig innen 2020. Nils A. Røkke, direktør for klimateknologi ved SINTEF, sier til Mandag Morgen at han ikke tror dette er mulig å nå IEAs mål  

Han peker på at ingen av de 20 første fullskala renseanleggene i verden vil være bedriftsøkonomisk lønnsomme. Derfor er man avhengig av at myndighetene betaler. Men får man innført et system med karbonskatt eller et kvotehandelssystem, vil regnestykkene kunne gå opp. Slik er det Jens Stoltenberg tenker.

Mandag Morgen lister opp 17 prosjekter som kan komme i drift før Mongstad. Men det er planene slik de nå foreligger. Sannsynligvis vil de første prosjektene kunne være klare i 2015- 2016.

Jens Stoltenberg har måttet gi opp håpet om å lande først på måned med fullskala renseanlegg. Men i forrige uke fikk han i alle fall markert han at han er verdensmester i å redde regnskog.