Lettvint om offentlig ledelse

Christen Sveaas bør tenke den tanken at næringslivet har noe å lære av ledere i det offentlige. Næringslivsledere har jevnt over langt mindre å lære bort til det offentlige enn de tror selv.

I Aftenposten i dag har investor og styreleder i Kistefos AS, Christen Sveaas, skrevet en kronikk om at ”Norge kan ledes bedre”. Det kan det sikkert. Sveaas mener han vet hvordan. Han vil ha klarere mål. Virksomheter som når målene skal belønnes. Ansatte som presterer må få noe igjen for det. Det øker motivasjonen. I tillegg må det satses mer på konkurranse. Offentlig sektor må avmonopoliseres slik at de oppstår private tilbydere. Da vil det offentlige kunne få noen å sammenligne seg med, skriver Sveaas. Han advarer mot å la den offentlige administrasjon øke og han avslutter slik:

–        Jeg lider ikke at statsfobi. Katten kan være rød eller blå, bare den fanger mus. Nå fanger ikke katten mus. Det undergraver legitimiteten til staten. Forvaltningen må settes i stand til å bli ledet, og forvaltningens ledere må settes i stand til å lede.

Står det altså så dårlig til? Hvor har han det fra? Er dette noe mer enn en meningsytring fra en som hører til den politiske høyrefløyen? Snakker han om politikk eller ledelse?

Autoritet

Han mener i alle fall å snakke om ledelse. En del næringsledere mener de har en viss autoritet når de beveger seg inn på ledelsens område. Men det er ingen forskning som viser at ledere i næringslivet er dyktigere enn de vi har i staten. Etter finanskrisen skulle en tro næringslivsledere jekket seg noe ned når det gjelder å fremstå som eksperter på hvordan det skal ledes. Avisene er dessuten fulle av næringslivsledere som surrer og går på trynet. Det er ikke grunnlag for påstanden om at man i næringslivet er bedre på ledelse enn i det offentlige.

Men det er helt riktig, som Sveaas peker på, at det offentlige kan lære noe av næringslivet. Sveaas siterer tidligere fagforeningsleder Rolf Utgård: ”Partene i det offentlige er mer opphengt i formaliteter, og har ikke det samme pragmatiske samarbeidsklima som man ofte finner i det private”.

Her har både Sveaas og Utgård et poeng. Det offentlige opererer for formalistisk, for mye skal skriftliggjøres i regler og prosesser istedenfor at man gir lederen mandat til å lede. I byråkratiet er det lett å finne eksempler på at byråkrati hindrer god ledelse.

Sveas bruker Nav som eksempel på at det offentlige ikke fungerer godt nok. Ja, alle er enige om det. Men Sveaas mener vel ikke at Nav-sjef Tor Saglie skulle spurt han eller andre næringslivstopper om hvordan Nav skal ledes?

Nav er oppfunnet av politikerne. Saglie har fått jobben med å få den nye statsgiganten til å fungere best mulig. Men konkurranseutsetting, private tilbydere, flere mål og bonus til de som oppnår best resultater virker temmelig fjernet i forhold til den virkeligheten Nav befinner seg i.

Konkurranseutsetting

Sveaas medisin har fungert fint i forhold til renhold og søppelkjøring for eksempel. Det har vært fornuftig å skille ut Mesta som eget selskap og la Statens vegvesen bestå som egen etat, for eksempel. 

Vi har en rekke private sykehjem. Det er ikke slik at de kan slås fast at de drives bedre og billigere enn i det offentlige. Offentlige har vunnet flere anbudsrunder.   

Det er fornuftig å slippe flere private aktører til i helsesektoren, men det er å lure seg selv å tro at de nødvendigvis fører til bedre ledelse på sykehusene rundt om.

Der det er et marked, bør ikke det offentlige operer som monopolist. Der hvor det er en kunde som betaler, det offentlige, er det ikke så store gevinster å hente ut som Sveaas tror.

Økte helsekostander

Sveaas reagerer på at helsekostnadene øker dramatisk. Han mener årsaken må være at helsebyråkratiet i stor grad bruker ressurser på annet enn pasientbehandling. Det er ikke her problemet ligger. Vår desentraliserte sykehusstruktur er særdeles kostbar, men politikerne strever livet av seg for å få aksept for å ta de grep som skaper effektivitet. Oslo kommune er imot at Aker legges ned, selv om det betyr gigantiske innsparinger å flytte pasientene over til A-hus og andre sykehus i Oslo.

Det er opplagt at det blir mer effektivt å redusere antallet kommuner, men politikerne vegrer seg.

Demokratiet er ikke det mest effektive som finnes, men det er likevel den beste styringsformen.

Vi tror ikke løsningen er å forsøke seg med sinnrike bonussystemer i offentlig sektor. Det mangler heller ikke på mål og resultatrapportering rundt om. Flere etater overøses av mål. Vi tror heller ikke på at staten i større grad skal begynne å straffe de etater som av en eller annen grunn ikke når oppsatte mål. Det er det tatt til orde for når det gjelder NSB og Jernbaneverket.

Vi tror på modige, tydelige politiske vedtak som gir ledere klare mål å styre etter, oppmykning i formalisme og regelverk, pålegg om å bruke sunn fornuft og ledelse i betydning av å hente det beste ut av medarbeiderne uten å lokke med bonuser.