Hvis fagfolk skal begynne å si rett ut hvem og hva som ikke blir prioritert når ressursene ikke strekker til, blir det ingen spøk å sitte med det politiske ansvaret.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er flink til å bekymre seg. Det kommer godt med for en toppolitiker. Folk vil ha politikere som kan bekymrer seg, viser medfølelse, som forstår hvor trøblete ting skal være. I USA kom den analytiske og balanserte Barack Obama skjevt ut i starten på oljekatastrofen i Mexicogolfen. Han bekymret seg ikke nok og var for seint ute. Nå forsøker han å ta igjen det tapte med å skjelle BP-ledelsen huden full og vise folk at han er både frustrert, sint, skuffet og bekymret. Det handler om gjenkjennelse. Folk vil gjerne se at ledere og politikere reagerer slik de selv gjør.

Forrige helg slapp helsedirektør Bjørn-Inge Larsen en brannfakkel. Han sa rett ut at tiden var inne for en tøffere prioritering i helsevesenet. Ressursene strekker ikke til når vi blir stadig eldre. Derfor kan for eksempel ikke mennesker som får kreft, kols eller hjertesykdom regne med at de kan få all den behandling som er mulig å gi uavhengig av hva det koster. Politikerne må prioritere ressursbruken. Alle kan ikke få alt, sa Larsen.

Rabalder uten like

Hadde journalister ringt finansminister Sigbjørn Johnsen, hadde han garantert sagt at Larsen har rett. Men mediene ringte selvsagt helseministeren. Hadde hun sagt seg enig, ville det blitt et rabalder uten like. Hun hadde fått Siv Jensen og Dagfinn Høybråten på nakken. Alt som kunne krype og gå av interesseorganisasjoner innen Helse-Norge ville ha protestert. Hun kunne risikert en kraftig nesestyver fra SV med beskjed om at saken ikke var drøftet i regjeringen.

Rutinerte Strøm-Erichsen skled som en glatt ål forbi helsedirektørens utfordringer og snakket om at folk ikke måtte bekymre seg. Alle som får kols, krefts og hjertesyke skal få den behandling de trenger. Ingen må være i vil. Velferdsstaten stiller opp. Ingen sorger på forskudd. Ingen grunn til bekymring.

Etter at diverse politikere hadde vendt tommelen ned for helsedirektørens utspill, fant Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen det på sin plass å gi ros til Larsen for at han reiser en viktig debatt.         

Hjemmelekse først

Enhver politiker som sitter med ansvaret, ville gjort som Strøm-Erichsen. Hvis hun skal fronte en prioriteringsdebatt, vil hun ha gjort en del hjemmelekse først og vite hva slags ryggdekning hun har. Det er drepen for statsråder å bevege seg alene ut i minebelagt terreng. Regjeringen er ikke forberedt til at den debatten Bjørn Inge Larsen utfordrer til.

Ellers synes vel Strøm-Erichsen hun har nok med lokalsykehusene for tiden. Liv Signe Navarsete freser som en sint katt hver hang et helseforetak vil legge ned en fødestue eller den døgnkontinuerlige akuttberedskapen. Og Ap-medlemmer melder seg ut og lokallag legges ned i protest.

Anne Grete-Strøm Erichsen har en viss trening i å roe ned fagfolk som skaper brudulje i offentligheten. Som forsvarsminister fikk hun hakeslepp da forsvarssjef Sverre Diesen sa at med dagens bevilgninger bygges forsvarsevnen sakte, men sikkert nedover. Hun måtte berolige, forklare og garantere. Det gikk over- og nå har regjeringen skaffet seg en mindre frittalende forsvarsminister.

 I 2007 fikk hun et notat som antydet at så mange som 300 ansatte i Forsvaret kunne være viklet inn i korrupsjon på en eller annen måte. Da var det igjen grunn til bekymring. Økokrim ble koblet inn, ti offiserer ble tiltalt og et mediestyr uten like. Ingen ble dømt.

Killengreens prioritering

Strøm-Erichsen får trøste seg med at det i alle fall ikke er så ille som det var da sykehusene lå under fylkene. Da konkurrerte nærmeste sykehusdirektørene landet rundt med å male de dystreste konsekvenser av manglende bevilgninger. Helseministerens rolle var å roe ned og si at de syke ikke hadde noen grunn til å bekymre seg.

Nest etter helsepolitikken er det justispolitikken folk er opptatt av. Folk vil være sikre på at skurkene blir buret inn, bøllene tatt hånd om og tyvene fanget. Helst vil man også se flust med politi på gater og streder.

–        Ressursene trekker ikke til alt politikerne vil prioritere, sa politidirektør Ingelin Killengreen i Debatten på NRK torsdag. Det var nummeret før Politiforbundets Arne Johannessen kaste seg rundt halsen på henne. Slik hadde han aldri ført hørt henne snakke.

Justisminister Knut Storberget likte nok ikke måten Killengreen ordla seg på. Det blir ingen spøk å være ansvarlig politiker fremover dersom fagfolk skal begynne å snakke høyt om hva som må eller blir nedprioritert.   

Kommentar i Vårt Land 14 juni.