Trond Giske representerer en eierstyring på avveie hvis han forsøker å regulere de|t Helge Lund skal kunne mene om oljeboring i Lofoten. Toppsjefer skal ikke la seg disiplinere av politikere.

Næringsminister Trond Giske melder at han vil innføre reguleringer for hvordan statlige selskaper skal opptre når saker som omhandler dem, står på den politisk dagsorden. Han uttalte til Dagsrevyen i går at en presisering av hvordan statsselskaper skal opptre, vil bli tatt inn i den nye eierskapsmeldingen.

–        Selskapene må være tilbakeholdne med å påvirke i politiske stridsspørsmål der de selv har store interesser, sier Giske. Han er ikke bekymret for at selskapene får for stor makt over politikerne, men vedgår at det kan være en fare for det. Det er derfor han nå ønsker å skape større bevissthet om hvor grensene går.

Det er oljeboring i Lofoten og Vesterålen som spøker i bakgrunnen. Lederen for AUF, Martin Henriksen, uttaler til NRK at oljeselskapene har for stor makt over politikere og saksbehandlere.

Konsernsjef i Statoil sier at de ikke vil presse politikerne, men at det er opptatt av å få formidlet hvilke teknologi de rår over og hvilke verdier de kan skape.

–        Vi respekterer fullt og helt at det er politikerne som skal treffe avgjørelsene, sier Lund.

Martin Henriksen har rett. Statoil og de andre selskapene innen olje har stor makt. Det kommer av at  samfunnet og store deler av næringslivet er så avhengige av dem.  Politikerne kan ikke la være å lytte til hva de mener.  

Statoil og Hydro driver påvikning av opinionen og politikere hele tiden via lobbyister og kontakt med pressen. De øver også påvirkning via NHO der de er sentrale medlemmer.

Frittalende Reiten

Eivind Reiten var en frittalende konsernsjef i Hydro. Rødgrønne politikere ble flere ganger kraftig provosert over det han sa. Han ble også kritisert for motarbeider regjeringens syn når det gjaldt hjemfallretten. Da ble det hevdet at et selskap ikke bør motarbeide det syn den størsete eieren har. Dette avviste Reiten og sa det var hans oppgave å fremme selskapets interesser.

Hydro innrømmer pent at de vil påvirke politikere og opinionen når det gjelder tilgang på rimelig energi og setter dette i sammenheng med hvor mye de vil investere i Norge.

Helge Lund har vært klar på at de ønsker å starte aktivitet i Lofoten og Vesterålen. Det som har provosert motstanderne sterkest, er at Statoil har kjørt annonsekampanjer som er blitt oppfattet som PR-kampanjer for deres syn. Hvis det er dette Giske mener, bør han si det rett ut.  Selv om staten formelt ikke kan hindre Statoil å annonsere som de vil, vil selskapet respektere bruk av reklame for å fremme sitt syn i en kontroversiell sak.

Men Trond Giske kan selvsagt ikke regulere hva Helge Lund skal si eller hvor ofte han skal kommentere politisk ømtålige saker i mediene. Helge Lund er påpasselig med ikke å provosere politikerne slik Eivind Reiten gjorde. Han tror ikke han oppnår noe ved å bli oppfattet som politisk kontroversiell. Men han eller Statoil kan selvsagt ikke brenne inne med sitt syn. Hvis han mener at oljeboring i Lofoten er viktig med tanke på selskapets lønnsomhet og utvikling, vil han se det som sin plikt å peke på det. Det samme gjorde DNBNor-sjef Rune Bjerke ved starten av finanskrisen. Han tok kontakt med regjeringen for å forvisse seg om at de innså alvoret i situasjonen. Han sa også hva han mente offentlig.

Hva er offentlig?

Trond Giske sier han vil ha regler for ”offentlige selskap” . Er Hydro et offentlig selskap selv om staten eier 35 prosent? Hvor mye må staten eie for at de skal kalles et offentlig selskap? Dette blir for upresist.  Skillet går om hvorvidt selskapet er børsnotert eller ikke. Hva staten foretar seg på kammerset i forhold til heleide selskaper, får så være. Poenget med børsnoterte selskaper er at staten som eier skal begrense sin makt. Selskapet skal operer på markedet premisser og alle eieres interesser skal ivaretas like mye. Regler om hva selskapet skal mene om politiske spørsmål, er et fremmedelement i et børsnotert selskap.

For vel en uke siden kritiserte Statskrafts  styreleder, Arvid Grundekjøn, staten for å bruke for lang tid på å ta stilling til selskapets behov for egenkapital. Trond Giske reagerte og det antydes  at Grundekjøn kan komme til å få sparken. Når Giske nå fortsetter med å ville regulere hva toppledere skal kunne si, er han ute på ville veier. Han vil ikke lykkes med å disiplinere næringslivesledere

Vi bør ikke ende der at en næringsminister kommer med offentlig refs til en toppsjef fordi han har uttalt seg i strid med retningslinjene for eierstyring som Stortinget har vedtatt. Norge er ikke Russland.