Land etter land endrer reglene slik at skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner kan beholdes. Påstanden fra Sigbjørn Johnsen om at dette er krevende å få til, får han gå lenger ut på landet med. Dette handler om hva man vil.

For et halvt år siden krevde ESA at ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner ikke ble begrenset til norske organisasjoner. I EU skal det være fri flyt av kapital og tjenester. Det betyr at reglene for skattefritak må utformes slik at penger kan sendes over landegrensene.

De første kommentarene fra finansminister Sigbjørn Johnsen gikk ut på at det ble fryktelig komplisert å etterkomme ESAs krav. Han utelukket ikke at pålegget fra ESA kunne bety slutten på ordningen, men først ville selvsagt pengetellerne i Finansdepartementet ”se på” saken.

Momsfritak

I Finansdepartementet er det ingen som er glad for unntak for noe som helst. Her vil de ha moms på mest mulig og at så få produkter og tjenester skal få lavmoms. I Finansdepartementet liker de ikke fradragene på selvangivelsen heller.  Det er for så vidt greit. Finansdepartementets jobb er å dra inn mest mulig skatt og avgifter til statskassa.

Det følger selvsagt en del byråkrati med ordningen om fradrag for gaver til forskning og frivillige organisasjoner. Og finansdepartementet har helt rett i at det blir mer plunder når gaver gitt til organisasjoner i andre land skal kunne trekkes fra på selvangivelsen. Men bevares, det er da ikke så ustyrlig mye gaver som sendes ut av landet at det må ansettes en hel tropp av statlige kontrollører for å håndtere det.

Høybråten vil ha svar

Vårt Land skriver i dag at land etter land i Europa endrer reglene for skattefritak til frivillige organisasjoner slik at gaver kan sendes over landegrensene. Ingen skroter ordningen. Dagfinn Høybråten (KrF) ber nå Sigbjørn Johnsen gjøre det klart at Norge vil gjøre som de gjør i andre land.  Frivillighet Norge sier at de er klare til å gå i dialog med Finansdepartementet om å tilpasse dagens ordning til EUs regelverk.

De frivillige organisasjonene kommer til å kjempe med nebb og klør for å beholde fradragsordningen. De er overbevist om at de vil få reduserte gaveinntekter dersom skattefritaket bortfaller. Sigbjørn Johnsens forsikringer om at staten vil være rede til å kompensere for tap av inntekter, biter de ikke på. Og hvordan har i så fall Johnsen tenkt seg dette? Å opprette en ny støtteordning?

Dette er en sak med ideologiske overtoner. Enkelt sagt: Ap og SV vil at statens skal styre mest mulig. De borgerlige er jevnt over opptatt av alternativer til offentlige tjenester og aktiviteter. De vil ha privatisering og frivillighet. Skattefritaket for gaver til frivillige organisasjoner er det de borgerlige som har drevet fram, slik de også presset på for mest mulige omfattende ordninger for momsrefusjon. 

Frivillige organisasjoner skal nettopp være frivillige. De bør ikke gjøre seg mer avhengige av staten gjennom nye støtteordninger. Med støtte følger det styring i større eller mindre grad. Frivillige organisasjoner skal ikke være et instrument myndighetene rår over for en fremme en politisk ønsket samfunnsutvikling. Frivillige organisasjoner skal styre og finansier seg selv. Derfor bør de ha fradrag for moms og givere bør få skattefradrag. På denne måten er det giverne som driver fram de organisasjoner som vokser. De organisasjoner som ikke møter et behov i markedet eller som ikke har appell til givere, vil tape. Slik bør det være.

I et demokrati er det viktig md bredde. All støtte skal ikke formidles fra statene. Det er et pluss at det finnes stiftelser med en betydelig forvaltningskapital som gir støtte til kulturaktiviteter. I tillegg til det som bevilges til forskning over statsbudsjettet, er det en styrke at det finnes private stiftelser som støtter forskning.

Det er en oppgave for staten å legge til rette for at det vokser fram alternative finansieringskilder og frivillige organisasjoner som kan møte folkets behov eller engasjere folk for gode formål.