Sjefsflukt fra Røkke. Han kan ikke regne med å få de beste i toppen dersom det skal være slik at de må ha Øyvind Eriksen og Røkke på nakken i tide og utide. Mye tyder på at Aker-systemet må korrigere sin egen eierstyring. 

Både Finansavisen og Dagens Næringsliv mener å vite at Simen Lieungh slutter som toppsjef i Aker Solution fordi han ikke godta den måten hovedeier Kjell Inge Røkke styrer selskapet på. Finansvisen påstår på forsiden at Røkke regelrett jager ut toppsjefene sine. De peker på at hele ni toppsjefer har forsvunnet fra Aker-selskapene i løpet av to år.  Noen kan nok Røkke ha jaget ut i den betydning at han har gitt dem sparken fordi han ikke har vært fornøyd med jobben de har gjort. Når det gjelder Lieunghs er årsaken enten at han er uenig i den strategi styret vil gå for eller at han ikke akseptere den måten eierstyringen skjer på i praksis. Vi vil anta at det er tilfelle for de fleste av de ni sjefene som har sluttet.

Kjell Inge Røkke vil ha sterke og dyktige toppsjefer. Han betaler godt, slik at han kan velge fra øverste hylle. Det som kjennetegner de Røkke velger, er at de nettopp vil styre. De vil han ansvar for det daglige. De vil få det som de vil.  Hvis Røkke vil noe annet, blir det problemer. Det ligger ikke for den typen toppsjefer Røkke vil ha, å innta rollen som sekretærer for styret. Sterke sjefer trekker seg ofte når de lider nederlag i viktige saker.

Helge Lund

Den første sjefen Kjell Inge Røkke valgte ut til å lede det sammenslåtte Aker Kværner, var Helge Lund. Det var behov for en større restrukturering og finansiering av den omfattende virksomheten Røkke nå hadde ansvaret for. Helge Lund og Kjell Inge Røkke ble rykende uenige om hvordan dette skulle gjøres. For et par år siden brettet Dagens Næringsliv ut konflikten mellom dem, som da lå nesten fire år tilbake i tid. Helge Lund sa takk for seg i Aker Kværner i 2004. Kjell Ingen Røkke ble sur og forbannet da Lund ga seg. For Lund var det et steg opp på karriereveien å klatre til topps i Statoil. Men det kunne jo være at også han kjente på at det var for krevende å jobbe for Røkke i land tid.

I Aker-systemet er Kjell Inge Røkke en aktiv eier. Det er Øyvind Eriksen som er daglig leder i konsernet og styreleder i Aker Solutions. Kjell Inge Røkke sitter som styremedlem. Alle vet at det er Kjell Inge Røkke som har makten. Advokat Øyvind Eriksen er Røkkes høyre hånd. Det har han vært i årevis når det gjelder finansielle transaksjoner og i selskapsjuridiske spørsmål. Men for snart to år siden ble han hentet inn på heltid som konsernsjef for Røkke. Eriksen har årelang erfaring i å gjøre som Røkke vil. På den sanne siden har Røkke årevis med gode erfaringer med å lytte til de rådene Eriksen gir.  De to fungerer som et radarpar.

Aktive eiere

Men det er i de enkelte selskapene resultatene skal skapes. Simen Lieungh kan ikke løpe til Eriksen og Røkke og spørre om hva han skal gjøre. Han må jobbe med sin ledergruppe og utvikle de strategier de har tro på. Når man har aktive eiere, kan administrerende direktør komme i skvis.

Man kan gjerne mene at dette ikke bør være noe problem, for eierne må selvsagt bestemme. Dersom man sier noe slikt til Jens P. Heyerdahl d.y som i et par tiår drev Orkla fram til suksess, vil han fnyse av det. Det er administrasjonen som må styre. Det er der kompetansen er. Eierne må holde fingrene fra fatet så lenge resultatene er gode. Han tapte kampen for et fortsatt administrasjonsstyrt Orkla. Orkla og Heyerdahls fall ble et symbol på at en sterkere eierstyring var på vei inn i norsk næringsliv.   

Dårlig kjemi

For eiere som vil være aktive, er det vanskelig å holde fingrene fra fatet. Dagens Næringsliv skriver at det i lang tid har vært dårlig kjemi mellom Simen Lieungh og styremedlemmene Kjell Inge Røkke og Øyvind Eriksen. Blant annet skal Røkke hyppig ha henvendt seg direkte og hypping til Lieungh og hans direktører uten å gå via styreleder Eriksen.  På denne måten oppstår det surr i ansvarsforhold og rapporteringslinjer. Det er drepen for en toppsjef at styremedlemmer snakker direkte med hans underordnede. Og det sprer forvirring når Lieungh ikke vet om det er Røkke eller Eriksen han skal forholde seg til.

Eiere skal ikke blande deg inn i den daglige driften. Eiere skal jobbe gjennom styret. Styret kan be om å få utredet saker og få oversikt over hva de vil. De kan også legge opp til strategimøter dere hele den administrative ledelsen deltar. Styreleder kan snakke med de tillitsvalgte. Det som ikke fungerer, er at en toppsjef opplever at styret intervenere den daglige driften. Da svekkes den daglige leders autoritet.

Det skjer rett som det er at sterke viljer tørner mot hverandre i næringslivet. I slike situasjoner blir det styret eller eier som vinner, hvis en vil. Det virker som om Røkke og Eriksen ikke hadde lagt opp til at Lieung skulle slutte.  De kan ha feilberegnet Lieunghs reaksjoner på den eierstyring de har bedrevet. Nå har Røkke mistet en god mann. Børsen har sagt sitt med å sende Aker Solution-aksjen kraftig nedover. Den kan krype fort oppover igjen.  Røkke kan imidlertid ha skaffet seg er større problem. De beste vil ikke være ledere i Aker-systemet hvis det er slik at man skal ha Eriksen og Røkke på nakken i tide og utide. Mye tyder på at man i Aker-systemet må korrigere sin egen eierstyring.