Liksom-snu med Terje-Riis Johansen

 Det er forståelig at Terje Riis-Johansen måtte presses til å akseptere en uavhengig vurdering av sjøkabler. Det er en desavuering av statens eget kompetansemiljø og uttrykk for en saksbehandling som står til stryk,

Det er surt å være olje- og energiminister i dag. På forsommeren ble Terje Riis-Johansen filleristet for at renseanlegget på Mongstad blir utsatt i fire år, og det ble stilt spørsmål med om Jens Stoltenbergs månelandingsprosjekt ville bli noe av. Riis-Johansen ble kritisert for ikke å følge med i timen, ikke styre prosjektet som forventet og ikke informere Stortinget. Det endte med et mistillitsforslag, men Jens Stoltenberg stilte seg hundre prosent bak sin minister.

Nå reises kravet om at Terje Riis-Johansen må gå av på nytt. Det er Frps leder, Siv Jensen, som fronter kravet. Dagbladet skriver i dag om at det er misnøye i Sp over hvordan Riis-Johansen har håndtert saken.

I vår skrev mediene at Riis-Johansen er klar for utskiftning og at Sp ønsker Marit Arnstad tilbake i regjeringen.

Terje Riis-Johansen avviser at han er på vei ut. Hva annet skal han si? Han blir neppe sittende ut perioden, men hvis Stoltenberg skulle avvikler Terje-Riis Johansen nå, vil det være å gi opposisjonen rett i at både i Mongstad og Hardangersaken er elendig håndtert.

Riis-Johansen presses

Riis-Johansen har hatt ulike roller i disse sakene. Han måtte overbevise Jens Stoltenberg om at de måtte følge fagfolkene og utsette byggingen av et fullskala renseanlegg. Dette har endt opp som et surt prestisjenederlag for statsministeren.

I Hardangersaken er Riis-Johansen blitt presset til å snu eller rettere sagt, ta en ”time out”. Han har tidligere med fynd og klem hevdet at alle sider ved saken er utredet grundig og at en sjøkabel er et for dårlig alternativ. Statens eksperter i Statnett og NVE er enige om det. Nå skal sjøkabel utredes, og da må statens egne eksperter sitte på sidelinjen. Uavhengige skal inn. Uavhengige av hva? At de ikke er ansatt i Statnett eller NVE? Ved å imøtekomme kravet om at uavhengige skal på banen, bidrar regjeringen til å så tvil om statens eget kompetansemiljø. Det er det samme som å si at vi ikke kan bruke lovavdelingen i Justisdepartementet til å utrede omstridte juridiske spørsmål. For de er jo ikke uavhengige.

Hvis en sak skal granskes fordi det er mistanke om at det er begått lovbrudd eller skjedd noe annet klanderverdig, er det ofte formålstjenlig å taue inn uavhengige. Men det hører ingen sted hjemme at forvaltningen og departementet i ettertid skal suppleres med uavhengige vurderinger. Nå reises det et massivt krav om at det ikke skal bygges flere kraftlinjer i naturen. Skal uavhengige eksperter nå leies inn for å vurdere sjøkabler flere steder i landet?

Rister på hodet

Jens Stoltenberg begrunner at sjøkabler skal vurderes på nytt fordi den vurderingen som ble gjort, er tre år gammel. Det kan jo ha kommet opp ny teknologi i det siste. Statens fagfolk rister nok oppgitt på hodet over landets statsminister.

Terje Riis-Johansen måtte til slutt gi seg og akseptere en uavhengig vurdering av det alternativet han og fagfolkene har vendt tommelen ned for. Det er uhyre sjelden en statsråd presses til en slik retrett. Og det ble direkte pinlig da Jens Stoltenberg på pressekonferansen i går sa at en uavhengig vurdering i ettertid, gjør en god saksbehandling enda bedre. Det er slik de bedriver saksbehandling i Molboland. Først fatter de beslutninger, så trommer de sammen uavhengige for å finne ut av om de det har bestemt seg for er lurt.  

Men elendig saksbehandling kan en regjering leve med. Det er de politiske resultatene som teller. Jens Stoltenberg sto i går fram som en skoleelev som er kjempeglad for å ha fått fire i karakter. Han kunne jo ha strøket. Det kan fortsatt bli stryk i Hardanger, for problemet er ikke løst. Men regjeringen har gitt seg selv muligheten for å komme bedre ut av det til slutt. Slik sett han Jens Stoltenberg vist at han er en løsningsorientert kompromissenes mann.

Ikke-standpunkter

Hvilke senvirkninger denne saken vil ha for regjeringen, er det ingen som vet. De trøster seg med at saken nå er roet ned. De har vunnet tid. Nå skal alternativet med sjøkabel på bordet. Folk flest skal få vite hva det vil koste for at man ikke skal ha den typen kraftlinjer i Hardanger som vi har flere andre steder i landet. Terje Riis- Johansen sier at sjøkabler ikke vil være ferdig bygget før tidligst 2018 – i verste fall er ikke prosjektet sluttført før i 2025. Han tar nok sterk i, og lar det skinne igjennom at han har null tro på den uavhengige vurderingen av sjøkabler.

Men Jens Stoltenberg har ridd stormen av ved å skaffe seg et nytt ikke-standpunkt. Han er ikke for og ikke mot sjøkabler. Han vil ha fakta på bordet. På samme måte er han ikke for og ikke mot oljeboring i Lofoten. Også her er det fakta først som gjelder. Det varer vel ikke lenge før kravet om at også her må det taues inn uavhengige eksperter.