Kommersielle idealister

Nå vil Erik Hillestad tromme sammen kjent artister som kan hylle naturen i Hardanger og synge protestviser om monstermaster og annen elendighet – og selvsagt selge CD-er som hakka møkk.

Erik Hillestad er en salig blanding av en uhelbredelig idealist og en kommersiell smarting. Nå vil han taue inn et batteri kjente artister og musikere for å lage plate om monstermaster og annet styggedom som truer den uberørte naturen i Hardanger. Planen er å stue Granvin kirke full av kjendiser og avansert lydteknikk en uke i september. Ikke lang tid etter lanseres en CD som forhåpentligvis vil selge som hakka møkk. Det betyr penger i Kirkelig Kulturverksteds slunkne kasse. Det blir sikkert også noen konserter der artister stiller opp gratis for den gode sak. Band Aid for Hardanger. Dette er i alle fall planen, om ikke regjerings    ”time out” betyr endringer.

Hillestad vil protestere heftig om noen påstår at han vil gjøre dette for pengenes skyld. Det er saken som er poenget. En må gjøre det en har to på, synge om det som har mening, ivre for det som har kvalitet, kjempe til krampa tar en for rett og rettferdighet. Hillestad har trening i å gå på banen når saker engasjerer.

–        Norge har råd til å frakte kraft på en helt annen måte, og det må vi forsøke å uttrykke gjennom musikken, sier han til VG-nett. Vakker natur er det sunget mye om. Bli ikke overrasket om Hillestad disker om med en salme om stygge master, forstyrrende ledninger og nedsenkede sjøkabler. 

68-tenkning

Det er etterdønning etter gammel 68-tenkning vi hører. Hillestad har i fire tiår vært opptatt av å omsette tro, ansvar for svake, fred og rettferdighet i kulturelle aktiviteter. Velfylte kontoer har han knapt vært i nærheten av. Han kjemper ustanselig med underskudd.

Andre plateselskaper har gitt opp. Kirkelig Kulturverksted flyter videre, ikke minst på grunn av Hillestads teft for det som rører seg blant folk. Han kan lukte godt salg.

Jacob kirke har han også forbarmet seg over. Hillestad har med sine kulturelle venner og sprelske ideprodusenter klort seg fast i kirken som realistene biskop Andreas Aarflot mente bare kunne rives.

Mot ekspertveldet

Det er drømmen for idealister å bevege folk. De trenger erfaringer for at det nytter å kjempe mot makten, mot ekspertvelde, mot pengetellerne, mot analytikernes realiteter. I kampen mot overmakten kan kunstnere av mange slag bidra. Kunstnere har mobiliseringskraft. Slik sett er de en maktfaktor i samfunnet.

Når kunstnere kaster seg inn i en politisk kamp, forsterkes følelsene og temperaturen stiger. Slik vil Hillestad ha det- en sak det er verdt å kjempe for, artister som hiver seg på, penger i kassen, folk som beveges. 

En ting er å jakte etter det som kan gi mest penger i kassen. Slikt kan man ta skade på sin sjel av, og fort stå temmelig tomhendt tilbake. For markedet er en upålitelig venn. Noe annet er det å ivre for å få ut det budskap en vil formidle. Da kan et marked tas i bruk. Og når budskapet når fram, blir det penger i kassen.

Kommersielle suksesser

Bøker og plater med det mest idealistiske innhold kan bli kommersielle suksesser. Menigheter kan bli big business. Evangeliesenterets Ludvik Karlsen skaffet seg en pen ekstrainntekt på å selge bøker. Andre kristen høvdinger har gjort det samme. Fredrik Hauge i Bellona drar inn rundt en million ekstra i honorar på å holde foredrag om klima. Bjørn Eidsvåg er blitt millionær av platesalg som i alle fall i starten var båret opp av et brennende engasjement. Ingar Sletten Kolloen tjente godt på biografien om Snåsamannen. Nå vil Joralf Gjerstad selv gi ut bok om sitt liv. Den blir sikkert en kommersiell suksess, men Snåsamannen selv vil nok si at penger har aldri drevet ham. De er nå allikevel ”kjekke å ha”.

Til tider blander idealisme seg med politisk korrekthet og enkel populisme. Et folkelig engasjement er heller ikke ensbetydende med å kjempe for ideale krav. Noen kraftmaster må vi ha her i landet. Vi trenger enda flere om vi skal føre fram mer fornybar energi. Det vil koste mange titalls milliarder ekstra om monstermaster skal droppes i naturskjønne omgivelser. 

Men det er lov å være ”hellig ensidig”. Det er lov å mobilisere alt som kan krype og gå, kunstnere inkludert, for de enkle løsninger: Nei til montermaster her, finn på noe annet.

Om slaget om monstermastene er vunnet eller tapt, er det ingen som vet. Det er tid for å diskutere, kalkulere, aksjonere, synge og protestere.

Kommentar i Vårt Land 16 august