Varsling om mer politibråk

 Ingelin Killengreen vil ikke ha mer kjeft fra riksrefser Jørgen Kosmo for at hun ikke har orden i IT-sysakene sine. De to milliardene hun trenger, klarer ikke Knut Storberget å trylle fram. Det er duket for mer politibråk. 

 På film er det slik at politiet bare kan trykke på noen taster på PCen, og så vips har de full oversikt over personer, bygninger, historikk og situasjoner. Slik er det så visst ikke i virkeligheten. Det er faktisk et snev av steinalder på teknisk side hos politiet. En del it-servere burde vært på teknisk museum og noen fakser burde vært kastet på dynga. Det vil koste godt over to milliarder kroner å skaffe politiet et it-system som fyller dagens krav til oversikt, effektivitet og pålitelighet. Det er over det dobbelte av den en tidligere har regnet med, og det er det ikke tatt høyde for i det budsjettet som er lagt fram.

Hvert år siden 2006 har politiinspektør Ingelin Killengreen pekt på behovet for en nytt IT-system. Men systemer, vedlikehold, signalanlegg, kjøreledninger og den slags står aldri øverst på politikernes prioriteringsliste. Det må bli krise først. Politikerne med Knut Storberget i spissen vil ha mer synlig politi, sterkere satsing både på det ene og det andre kriminalitetsforebyggende tiltak og høyere oppklaringsprosenter for diverse typer lovbrudd. Storberget er blant de beste i klassen til raskt å si at han vil gjøre noe med de fleste problemer som dukker opp. Han vet at om han ikke føre en såkalt aktiv kriminalitetspolitikk, slår Frp til som en hauk mot sitt utvalgte bytte.

Nervekrigen

I fjor pågikk det en mange måneders lang nervekrig mellom Knut Storberget og polititjenestemennene under ledelse av våpendrager Arne Johannessen. Politifolk nektet å jobbe overtid, saboterte skyteøvelser og meldte seg syke selv om de var friske som fisk. Til slutt marsjerte de taktfast i uniform i Oslos gater med krav om at Knut Storberget måtte skjerpe seg. Alt var et ledd i en kamp for økt lønn og bedre arbeidsvilkår. Til slutt fant de et kompromiss og inngikk våpenhvile. Når Storberget viser seg med sparekniven, er det duket for ny uro.

Politiforbundets leder, Arne Johannessen, har i årevis snakket om bevilgningene til politiet ikke står i forhold til de oppgaver de er pålagt. Storberget har vendt det døve øret til og vist til 2010 som et opptrappingsår for politiet. Når må han kutte driftskostnadene med flere hundre millioner så raskt som mulig for å få rom for helt nødvendige IT-investeringer.

Justiskomiteen har skrevet brev til Storberget og bedt ham snarest innfinne seg med beskjed om hva han vil kutte. Komiteens leder, Per Sandberg (Frp), har lagt seg som en krokodille i sivet.

Navarsete på bakbeina

Ingelin Killengreen har sagt at hun er klar for å spare millioner, for eksempel ved å slå sammen politidistrikt og redusere antallet lensmannskontoret og organisere tjenestene mer effektivt. Men Storberget vet at Liv Signe Navarsete kan komme til å ikle seg uniform og protestere vilt dersom det blir snakk om noe som kan oppfattes som nedbygging av politiet i distriktene.

Overstyring

Da Ingelin Killengreen i vår la fram en rapport om effektivisering av politiet, tok hun til orde for at hun burde får større frihet for å kunne styre politiet i det daglige. Arne Johannesen mener Politidirektoratet like godt kan legges ned dersom han ikke Storberget klarer å holde fingrene bedre fra fatet. Men det er nå en gang Knut Storberget både Stortinget og offentlighetene holder ansvarlig for det politiet gjør og ikke gjør. Alle statsråder må finne balansen mellom å styre uten å overstyre underliggende etater. Storberget og Killengreen har klart samarbeidet så pass bra ta Storberget fikk Stortinget til å endre åremålsbestemmelsen for å kunne gi henne seks nye år som politidirektør.

I vår fikk Ingelin Killengreen ramsalt kritikk fra Riksrevisjonen fordi IT-systemet står til stryk og flere av de mål som er fastsatt, ikke er nådd. Killengreen forklarte at bevilgningene ikke rekker til alt som politikerne ønsker skal prioriteres. De uttalelser hun har gitt det siste året, viser at hun ikke trives med situasjonen. Hun vil ikke ha mer offentlig juling for at det ikke er samsvar mellom mål og bevilgninger. Det får være grenser for å rette baker for smed. Derfor må hun nå få Storberget til å nedprioritere så det monner – og ta kritikken som følger med. Hvis ikke blir det hun som sitter med problemet i fanget enda et år når Jørgen Kosmo ringer på.

Kommentar i Vårt Land 18. oktober