Sp og SV gir seg ikke. Ap må valse over dem for å oppnå den effektivisering av sykehusdriften de mener er helt nødvendig. Overfor velgerne blir de alle stående som tapere.
Knapt noe er mer belastende for samarbeidet de rødgrønne imellom enn saker som ligger der som en verkebyll år etter år. Vi vet at de er uenige i de fleste EU-spørsmål. Det er opplest og vedtatt. Slik sett er det udramatisk. Vi vet også at der ser ulikt på hvor det skal bores etter gass og olje. SV har i praksis gjort det umulig for seg å fortsette i en regjering dersom det åpnes for oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen. Denne uenigheten makter de rødgrønne å leve med, fordi de har laget en plan for hvordan de skal behandle saken. Først alle fakta på bordet. Så skal det fattes en beslutning. Det skjer en gang i løpet av neste år.
Som Ap-ønsker
Når det gjelder lokalsykehusenes skjebne, er det annerledes. Her er det satt i gang en kvern som maler sakte, men sikkert. Det går i den retningen Ap ønsker, men som SV og Sp er imot. I Soria Moria 2 står det svart på hvitt at ingen lokalsykehus skulle legges ned. Sp mente de hadde vunnet en seier. Men det står ingen ting om at de ikke sakte, men sikkert kan tappes for funksjoner slik at de i praksis ikke kan regnes som et skikkelig sykehus.
I løpet av de siste 20 årene er 13 sykehus lagt ned. Vi har fortsatt 68 sykehus igjen. Det er konflikter ved over 20 de gjenværende sykehusene fordi de står i fare for å bli lagt ned eller få mindre omfattende oppgaver.
Det finnes ingen presis definisjon på hva et sykehus er. Noen vil si at et sykehus må ha en døgnkontinuerlig bemanning av leger som er klar til å gi den hjelpen som trengs. Og så må et sykehus ha en fødeklinikk. Akutt hjelp er stikkordet.
Akuttfunksjonen
Det er akuttfunksjonen som koster. Det koster også mye å opprettholde drift i gamle sykehusbygninger. Og det er mer effektivt å samle spesialister på færre steder. Det er tryggest for pasientene å få ny hofte der de er spesialister på det. Og er det noe som helst sjanser for at det kan oppstå komplikasjoner ved en fødsel, får en beskjed om å dra til et større sykehus, ikke den lokale fødestuen. Regelen er at de store sykehusene kan gi bedre og sikrere pasientbehandling.
Lokalbefolkningen protesterer alltid når det er snakk om at et lokalsykehus skal legges ned eller få færre oppgaver. Nå protesterer også folk i Bærum at de må dra ”helt til Drammen” for visse type operasjoner. Drammen ligger tre mil unna og det går tett med tog og busser. Folk i Groruddalen protesterer mot at de må reise til andre siden av byen når Aker sykehus skal legges ned.
Striden om lokalsykehusene er for tiden mest akutt i Molde og Kristiansund. Det lokale og regionale helseforetaket vest vil bygge ned sykehuset i Kristiansund og utvide sykehuset i Molde. De er overbevist om at det blir best og billigst. Befolkningen i Kristiansund protesterer vilt. De kan til nød godta at det bygges et nytt felles sykehus som ligger mellom de to byene. Denne saken er blitt så stor og akutt at den har havnet på helseministerens bord. SV og Sp krever at den nå skal legges på regjerings bord. Dette blir en sak Jens Stoltenberg må avgjøre.
”Alle” mot Ap
Lørdag meldte Aftenposten at Venstre, Sp, Frp, Venstre og KrF vil gå sammen om å stoppe nedleggelser eller nedbygging av lokalsykehus. De vil fryse hele situasjonen. Sps helsepolitiske talsmann, Kjersti Toppe, har virkelig fått blod på tann. Hun vil vurdere alle nedleggelsene på nytt.
Geir-Ketil Hansen, helsepolitisk talsmann for SV, vil ha frys nå og at diskusjonen tas neste år i forbindelse med behandlingen av en langsiktig plan for helsesektoren. Statssekretær Robin Kåss sier til Aftenposten at de ikke er aktuelt å stoppe de prosesser som er på gang.
Jens Stoltenberg har i utgangspunktet sans for å utsette vanskelige saker. Det er langt fra noen drømmesituasjon å gå inn i valgkampen neste år med full strid om lokalsykehus både her og der.
SV og Sps opptreden i denne saken er et fortvilet forsøk på å få innflytelse. De frir til velgerne. Hvis de vinner fram, kan de bruke det som et bevis på at det er de som virkelig er opptatt av å ivareta befolkningens interesser. Hvis Ap kjører over dem, får vi et nytt eksempel på at deres syn betyr fint lite når Ap først har bestemt seg.
Det er ingen tvil om at vi i tiden fremover vil få færre lokalsykehus og at de får mindre omfattende oppgaver. Spørsmålet er om kompromisskunstneren Jens Stoltenberg kan finne på noe lurt som gjør at SV og Sp ikke fullstendig taper ansikt. Det kan også være at han er provosert over at de har menget seg med opposisjonen for tvinge Ap til retrett. Da er han lite lysten på kompromiss.