De som er syke bør anstrenge seg for å jobbe så mye en klarer. En blir rett og slett friskere av det. Av å være hjemme mest mulig når en er syk, blir en fort sykere av.
De som er på jobben selv om de er syke, blir raskere friske og ender sjeldnere på trygd enn de som blir 100 prosent sykemeldt, konkluderes det i en ny forskningsrapport. Det er seniorsjef ved Frischsenteret, Knut Røed, som står bak rapporten i samarbeid med sin kollega Simen Markussen og professor Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet.
Rapporten som Røed presenterer på en konferanse om inkluderende arbeidsliv i dag, fungerer som en begrunnelse for den linjen regjeringen har valgt når det gjelder å få ned sykefraværet. Planen er at så få som mulig skal være sykemeldt på heltid. Er en frisk nok til å gå på jobb en dag i uka, så er det bedre enn å være hjemme hver dag.
Kritikerne mener det er stor fare for at en blir syk lenger dersom en ikke tar seg tid til å være syk. Rapporten tilbakeviser dette og konkluderer med at gradert sykemelding fører til at sykefraværet i første runde blir kortere, det blir færre tilbakefall i form av nye sykemeldinger og de som ikke blir hjemme på heltid, havner sjeldnere på trygd.
Det er flere grunner til at det er slik. Når man først er på jobb, fristes enn i mindre grad til å være mer hjemme enn nødvendig. Og en arbeidstaker som er på jobb og ”litt syk” er en vandrende påminnelse for arbeidsgiver om å gjøre det en kan for at den syke kan være mer på jobben.
Når det gjelder smerter i rygg og skjelett og ved mindre alvorlige psykiatriske lidelser, viser det seg at det å gå på jobb kan ha en bedre helseeffekt enn å være hjemme. Passivitet hjelper ikke. Det er vilje til aktivitet som hjelper. Arbeid er god medisin.
Det finnes tilfeller der det er dumt å gå på jobb. En kan jo smitte andre. Sannsynligheten for det er liten dersom en tar sine forholdsregler. Hovedregelen bør være at alle jobber så mye de er i stand til og at arbeidsgiver anstrenger seg for å legge forholde best mulig til rette.
I dag er mange arbeidstakere i stand til å gjøre deler av jobben hjemme. Det er en god løsning i de tilfeller man ikke føler seg opplag til en hel dag på jobben.
Sykefravær har noe med holdninger å gjøre. Det er de som vil være borte fra jobben minst mulig som blir fortest frisk. Det er de som synes det er greit å bli syk slik at en kan holde seg borte fra jobben, som blir lengst syk.
I denne forbindelse kan den være grunn til å minne om den forskning Silje E. Reme ved Universitetet i Bergen har drevet. Hun dokumenterer at pasienter med kroniske ryggplager som i lengre tid hadde vært sykemeldt for disse plagene, også hadde andre plager i tillegg. Resultatene viste at nesten alle hadde andre helseplager i tillegg til ryggplagene, og 30% hadde også en psykiatrisk lidelse. Den enkeltes opplevelse av funksjon, mestring og tro på å komme tilbake i jobb viste seg å være avgjørende for om langtidssykemeldte med vondt i ryggen kom tilbake til arbeid etter behandling. Mye av det samme er tilfelle når det gjelder kroniske mageplager.
Nøkkelen for å komme ut av den vonde sirkelen en sykemelding kan føre en inn i, handler om hvordan man tenker om sin sykdom. Mennesker med kroniske helseplager må hjelpes til å fokusere på mestring og endre negative tanke- og handlingsmønstre.