Liv Signe Navarsete sliter med å se lys i mørket i adventstiden. En kan lure på om hun vil sette hele regjeringen i fyr og flamme.

Et dyrt armbånd og ulovlig partistøtte har gitt Liv Signe Navarsete flere måneders opphold i et land der det stort sett bare er kjeft å få og nedgang å spore. Adventstiden ble innledet med to meningsmålinger der Senterpartiet så vidt holder seg over sperregrensen på fire prosent. Torsdag kunne opposisjonen på Stortinget for ørtende gang herje med Navarsete for partistøtterotet. På partikontoret har de i høst fått såre tunger av å slikke sine sår og hese halser over å ha sunget sine klagesanger. Nå håper de på nye tider med lifligere toner.

Senterpartiet har vært velsignet med kvinner i front som har både trøkk og tæl, som både kan bite fra seg og smile muntert selv om forholdene er til å gråte over. Liv Signe Navarsete sitter ikke medtatt i en krok og bekymrer seg for fremtiden. Hun fremstår med optimisme og driv, klar for å entre nye arenaer, og ikke minst er hun kampklar på nye runder på det rødgrønne kammerset. Der har et gått hardt for seg før. To ganger kjempet tidligere Sp-leder Åslaug Haga så durabelig internt at blodtrykket steg så pass at legen sykemeldte henne. Liv Signe Navarsete roer gemyttet og får kontroll over kampinstinktene hos sin zen-inspirerte coach. 

Stoltenberg forstår

En regjering er ikke sterkere enn det svakeste ledd. For Sp er situasjonen så ille at det ikke lenger kan fortsette slik. Jens Stoltenberg forstår det. Han kan ikke presse Liv Signe Navarsete mer. Da faller hun utfor stupet. Tiden for å pakke samme det rødgrønne regjeringsprosjektet er ikke nå. Derfor må han akseptere at Liv Signe Navarsete innvilger seg selv unntak for normalregelen for statsråder.

Liv Signe Navarsete orker ikke sitte maktesløs å se på at 10 lokalsykehus står i fare for å miste akuttkirurgien eller fødetilbudet. Hun har kjempet intenst mot utviklingen under ledelser av Aps helseministre i flere år. Hun var tidligere i år i åpen strid med Anne-Grete Strøm Erichsen om lokalsykehusene. Nå forsøker hun seg igjen offentlig i rollen som reddende engel med oppdrag å forhindre at det blir som Ap vil.

”Liv Signe og Kristin” vil tvinge Jens i kne”, skrev Dagbladet. To dager seinere skrev Navarsete selv sammen med partikollega Kjersti Toppe et innlegg om «sjukehus-Noreg som brenn» hvor hun forfekter et annet syn enn det helseministeren står for.

Fratas myndighet

Senterpartiets mener helseforetakene skal fratas myndigheten til å endre tjenestetilbudet ved lokalsykehusene. Ikke engang helseministeren skal kunne gjøre det. Saken skal til Stortinget. Det er intet mindre enn å sette helseministeren under administrasjon.

Jens Stoltenberg og Anne Grete-Strøm Erichsen vil ikke stoppe den utviklingen som er på gang, men de kan ikke la situasjonen komme ut av kontroll. Å flytte akuttkirurgi og fødeavdeling fra Kristiansund til Molde, ble lagt på is forrige uke. Ap kunne ikke ta sjansen på å få en hel by på nakken ni måneder før et valg.

Ustyrlig behov

En statsråd skal offentlig holde fingere fra fatet i saker som hører inn under en annen statsråds ansvarsområde. Når Navarsete er så hissig på å få være i front på enn annen statsråds område, skyldes det at lokalsykehus er en utmerket sak for Sp å markere seg på. For alt hva vi vet, kan Sp mene alvor med uttalelsene om å bryte ut av regjeringen dersom nedbyggingen av lokalsykehusene fortsetter. Skulle det skje at lokalsykehus i Navarsetes eget område skulle bli lagt ned, ville det være en demonstrasjon av maktesløshet som hun vanskelig kan leve med.

For Ap er det en dårlig sak å få et regjeringsbrudd på lokalsykehusene. Det vet Liv Signe Navarsete. Derfor kan hun kjøre på. Men det er en farlig vei hun har begitt seg inn på. Det er etter hvert mange i Ap som er lut lei av at Liv Signe Navarsete i minipartiet Sp setter foten ned både her og der. 

Hadde det vært opp til Navarsete, hadde hun tatt æren for Kristiansund får beholde sykehuset som i dag. Men også Anne-Grete Strøm-Erichsen har et behov for å markere at hun er lydhør. Når det stunder mot valg gjelder det å vise at man kan lytte og forhindre at man får haugevis av sinte velgere på nakken.

Kommentar i Vårt Land mandag 13 des