Anders Talleraas er ingen fakturahai. Han har rett på å få betalt for de oppdragene han har utført og som Aftenposten kritiserer ham for. Men det skjedde på en uryddig og kritikkverdig måte i Redningsselskapet. 

Aftenposten skriver i dag at styreleder i Redningsselskapet, Magnus Stangeland, betalte styremedlem Anders Talleraas 150 000 kroner i konsulenthonorar i strid med selskapets regelverk. Dette er en gammel sak som mediene har skrevet om. Dette skjedde i 2004. Når den dukker opp igjen nå, skyldes det at de to igjen skal bli nyhetsstoff denne uken. Fredag får vi vite om retten mener de to er skyldig i grovt bedrageri ved at de har lurt til seg stortingspensjon som de ikke hadde rett til.

Aftenpostene fremstiller de to i dag som parhester i å kare til seg midler de ikke har rett til. Tidligere styreleder i Redningsselskapet, Atle Bergshaven, mener det er uhørt at styremedlemmer også får konsulenthonorarer. 

Det offentligheten kjenner til er an faktura på 76 875 kroner det var snakk om. Den sa Talleraas seg villig til å betale tilbake, siden det ble reist tvil om oppdraget. Men det han ikke sa, var at han også hadde sendt to andre faktura på til sammen ca. 80 000 kroner. Det er det nye. Men er dette virkelig en sak som fortjener to sider i Aftenposten seks år etter det skjedde?

Lovbrudd?

Aftenposten skriver: Sentralstyremedlem Talleraas skrev regninger til tross for at det i organisasjonens lov står: «Ansatte eller personer i lønnet engasjement i Redningsselskapet kan ikke ha tillitsverv i Redningsselskapet, med unntak for de ansattes medlem av sentralstyret». Her har avisen misforstått. Denne bestemmelsen sier ikke noe om at et styremedlem ikke kan påta seg et lønnet oppdrag i tillegg til styrevervet.

Magnus Stangeland bekrefter at Anders Talleraas ble bedt om å utforme en modell for aktiv forvaltning av selskapets midler og lage en plan for avvikling av automatvirksomheten. Det er ikke noe i veien for at et styre kan gi et styremedlem et slikt avgrenset oppdrag. Skal det skje, må et samlet styre gjøre vedtak om det. Da er det styremedlem det gjelder inhabil og må fratre styremøtet. Både timelønn og avgrensing av oppdraget må da styret vedta.

Dette ble ikke gjort i dette tilfelle. Det er i det hele tatt uklart hvem som har gitt oppdraget. Ifølge en granskingsrapport har Stangeland uttalt at han ikke var kjent med at Talleraas hadde sendt faktura for oppdraget med å avvikle spillautomatene. Det bekrefter at saken ikke er behandlet slik den burde ha vært behandlet. Det er primært Stangelands ansvar.

Fakturahai

Det er ingen grunn til å fremstille Talleraas som en fakturahai som sender tvilsomme fakturaer i vildens sky. Talleraas har vært i god tro. Han mener han har fått et oppdrag som går ut over det som følger med å være styremedlem i Redningsselskapet. Han har sendt en spesifisert faktura for det arbeidet han har utført knyttet til disse to sakene. «Høringsmøte med 6 forvaltere – 10 timer a kr 750», slik står det på fakturaen. 2. mai har han ført opp 10 timers arbeid for å skrive et notat som skulle behandles i styremøtet. Det kan neppe være tvil om at denne typen arbeid går ut over vanlig styrearbeid. At noen i styret mener han ikke burde ha sendt faktura for dette, er noe annet.

Talleraas mener han har rett til å få betalt for mange timers arbeid ut over vanlig styrearbeid. Det er ikke urimelig. Ikke alle ville i en slik situasjon betalt tilbake penger en har mottatt.

Lignende problemer har oppstått i andre organisasjoner der styremedlemmer har påtatt seg lønnet oppdrag ut over styrearbeidet. Hovedregelen bør være at styremedlemmer ikke bør gjør det. De bør være uavhengige og ikke gå inn i rollen som saksbehandlere. Og som sagt: Skal det gjøres unntak, må hele styret trekkes inn fra starten av. Et styre må passe på at et styreverk ikke blir en mulig inntektskilde for styremedlemmer ut over det avtalte styrehonoraret.

Vi kan ikke se at har skjedd noe lovbrudd i denne saken, men den viser en uryddig praksis. De to har vist mangel på klokskap og dårlig ledelse. Det får de tåle kritikk for.

Det kan også kritiseres for den måten de har opptrådt på når det gjelder deres egen pensjon. Men om de har skal dømmes for bedrageri, er høyst tvilsomt.