Utgangspunktet for NHOs årskonferanse som ble avviklet onsdag, var at tre bølger velter inn over oss i årene fremover: eldrebølgen med behov for økte ressurser til pensjoner og pleie, trygdebølgen med stadig flere utenfor arbeidslivet og migrasjonsbølgen som vil øke antallet innvandrere på trygd radikalt om ikke flere kommer i jobb. Jo visst er det grunn til bekymring om hva som kan komme til å skje selv i et land der oljemilliardene vil renne i strie strømmer inn i statskassen i årevis fremover.
NHO vil rope en advarsel, men bommer på situasjonsbeskrivelsen. I et grunnlagsnotat for konferansen heter det at «andelen utenfor arbeidslivet har vært sterkt økende de siste årene». Statistisk sentralbyrå (SSB) sier dette ikke stemmer. Fra 2000 til 2009 økte sysselsettingen i aldersgruppen 25–54 år fra 85,2 prosent til 86 prosent, og i aldersgruppen 55–74 år var økningen fra 42,8 til 49 prosent, opplyser SSBs forskningsleder Roger Bjørnstad til Aftenposten.
Jens Stoltenberg som holdet et glimrende foredrag, advarte mot svartmaling og avviste NHOs påstand om at det skjer en marsj ut av arbeidslivet. Han pekte på at vi aldri har hatt en så høy sysselsetting som vi har nå. Stoltenberg fremholdt med entusiasme at fremtidens velstandsutfordringer må møtes med den typen politikk regjeringen fører. Da hager vi ikke i den velstandsfelle NHO advarer mot.
Han viste til pensjonsreformen som et eksempel på en omlegging som vil redusere pensjonskostnadene og gjøre det mer lønnsomt å arbeide.
– Ingen er så godt skikket som Ap til å reformere velferden, sa NHOs avdelingsdirektør for arbeidsliv, Liv Ragnhild Teig til Klassekampen etter å ha hørt Stoltenbergs tale.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm avviste også NHOs premisser og understreket at hun vil samarbeide med partene om å finne fram til nye ordninger der de som ikke kan yte maks hele tiden kan komme seg inn i arbeidslivet. I likhet med NHO erkjenner regjeringen at økningen i antallet uføre, særlig i yngre aldersklasser, er et betydelig problem.
En av de tydeligste utfordringene næringslivets ledere fikk på konferansen, var å satse sterkere på innvandrere som arbeidskraft. De representerer en ubenyttet ressurs. Dette har Frp forstått lite av.
Dagen før konferansen kunne ikke Robert Eriksson (Frp) la være å falle for fristelsen til å spille innvandringskortet. Hans spareforslag er at innvandrere skal ha jobbet i landet en tid før de kan få legehjelp og trygd.
– Vi må sette krav til enten deltakelse i arbeidslivet eller en viss botid før man får fulle velferdsrettigheter, sa Eriksson til Dagbladet og viste til at de vurderer denne typen innstramninger i Danmark for tiden.
Selv om Høyre og Frp er enige om at de ikke skal gå i strupen på hverandre, men vise forståelse og vilje til samarbeid, er det dog grenser. Thorbjørn Røe Isachsen (H) som sitter sammen med Eriksson i Stortingets arbeids- og sosialkomité, sa på en pen måte at Eriksson er ute på jordet.
– Dette er noe jeg umiddelbart ikke jubler over, sa Isachsen. Slik kan det også sies.
Robert Eriksson forsvarer seg med å si at han ikke mener vi skal la «folk ligge å dø i grøfta». Det var da godt å høre. Men han mener vel da at innvandrere som blir syke bare får ha det så godt dersom de ikke har vært i landet mer enn et år, for eksempel. Vil han pålegge leger å avvise innvandrere eller vil han ansette statlige byråkrater som skal ta stilling til hvem som skal få hjelp?
Dersom innvandrer ikke skal få trygd eller legehjelp, kan vi like godt opprette en slum i Oslo med en gang.
Når Robert Eriksson får tenkt seg om, vil han innse at han er på ville veier med denne typen stigmatisering av innvandrere. Denne typen bidrag til å «passe ser for velstandsfelle» vil det aldri bli oppslutning om.