Når det er krise og behov for å ta nye strategisk grep, er det viktig med en sterk og tydelig ledelse. Derfor får Torry Pedersen all makt i VG når Bernt Olufsen trekker seg som sjefredaktør.
Avisene er ute av den akutte krisen som finanskrisen første dem inn i. I 2008 og 2009 sviktet annonseinntektene katastrofalt. De tok seg opp i 2010. I 2011 er vi nesten tilbake på samme nivå. Men flere annonsekroner finner veien til nettet, færre til papiret.
Avisene kan samtidig feire omtrent et tiårs jubileum for krisen som er knyttet til at flere leser det avishusene har å tilby på nett, og færre kjøper eller abonnerer på papiraviser. Det er nesten bare VG Nett som tjener penger på nettutgaven sin. Om andre går med pluss, er det snakk om småpenger. Allikevel pøser papiravishusene ut saker på nett og bidrar slik sett til å utkonkurrere sin egen papirutgave.
Papir 17 år
Bernt Olufsen har ledet VG papir i 17 år. Ingen norsk redaktør har levert så store overskudd til sine eiere. Han har en liten lapp i lommeboken der det samlede tallet står: 5,4 milliarder. Det er mulig han tar den fram til sjelelig oppbyggelse når avislivet går ham imot. De siste årene har VG klart å levere gode resultater fordi en har kuttet kraftig i kostnadene, ikke minst på personalsiden. I VG var det godt med fett.
Men fra 2002 og fram til i dag har opplaget falt fra 390.000 til 240.000. Det er slutt på de gode tidene. Ryktene går om at opplaget i år flere dager ligger hele 50.000 lavere enn i fjor. Dette skjer i en situasjon der Dagbladet har klart å stabilisere, endatil øke opplaget en del dager.
Dette skjer mens Olufsen er redaktør i VG papir og Torry Pedersen er direktør i avisen. Det er altså Pedersen som sitter med det kommersielle ansvaret. Det har ikke skjedd noe med avisproduktet som skulle tilsi et lavere salg. Det har selvsagt mye med markedet å gjøre, men nå gjør Dagbladet det bedre. Den mest sannsynlige forklaringen er at VG Nett utkonkurrerer VG på papir. Det kan ikke Olufsen lastes for. Merkevaren VG har slått an på nett. Hvorfor skal man kjøpe VG når en kan lese mye av det samme gratis på nettet?
I VG har nett og papir vært to uavhengige redaksjoner. Nettredaksjonen har hatt full frihet til å kjøre på og ikke ta hensyn til papiravisen i det hele tatt. Torry Pedersen har flagget denne strategien. Nå skifter han kurs. Nå blir han redaksjonell og kommersiell sjef for både nett og papir. Nett og papir slås sammen til ett miljø og én organisasjon. All makt til Torry Pedersen.
Mindre nettsatsing
Dette er en fornuftig løsning. Nå er det en som sitter med ansvaret. Han vil antakelig nedtone satsingen på VG Nett til fordel for papiravisen, fordi selv VG med sin høye trafikk på nett, tjener mer penger på papir enn nett. VG er i krise, ikke i den forstand at det er fare for virksomheten. VG står på langt stødigere bein enn Dagbladet, men de kan ikke fortsette som de har gjort. I dag kan vi lese om at det går mot nye kutt på personalsiden. Men løsningen er ikke kutt. Det er kortsiktige tiltak. Det må tenkes nytt om forholdet nett og papir.
VG er i et strategisk skårfeste. De må være store på nett, samtidig som de ikke må miste inntjeningen på papir. De kan ikke gjøre som Klassekampen har gjort og andre truede papiraviser burde gjøre, droppe å satse på nett og satse alt på papir. Aviser som sliter med lønnsomheten på papir, bør ikke tillate seg å tape penger på nett.
Torry Pedersen er intervjuet i Aftenposten i dag. Her kommer det ingen nye signaler. Han er nok i tenkeboksen, men har ikke tid til å være der for lenge. Han er kjent for å være rask på avtrekkeren.
VG har lansert enda en VG-merkevare som skal konkurrere blant annet med VG Nett og VG papir. De er på lufta med VG+ en Ipadutgave som nå er gratis, men som kommer til å koste vel femti kroner måneden om noen uker. Dette er et elektronisk produkt, så her må de betale moms. VG+ er et risikoprosjekt. De blir nok markedsledere her også. Men de skjelver i buksene for hva NRK kan finne på. Hvis NRK lager en god Ipad-utgave som er gratis, ødelegger de store deler av markedet for Ipad-aviser.
Det er kun de store avisene som kan klare å satse på tre produkter, papir nett og Ipad. De andre avisene vil kunne tilby papiravisen sin på Ipad selvsagt. Den kan da koste det samme som papiravisen, minus kostnadene til trykk og distribusjon, pluss 25 prosent moms. Det blir omtrent det papiravisen koster. Ipad-publisering blir etter hvert såpass billig at selv de fattigste kan klare det.
Ipaden er kommet for å bli. Det som ikke kan fortsette, er at avishusene driver på nett slik en har gjort de siste årene og at man i tillegg lanserer egen merkevare knyttet til et tredje produkt der betalingsviljen er usikker.