Den tredje Orkla-krigen

Istedenfor å stupe inn i offerrollen og fortelle om anonyme oppringninger fra skumle menn med forvridd stemme, får Stein Erik Hagen forklare og forsvare seg mot kanonaden fra sin tidligere sjef, Finn Jebsen.

For seks år siden gikk Finn Jebsen av som konsernsjef i Orkla. Han har i samsvar med god takt og tone når en sjef forlater et selskap med en solid sluttpakke, ikke uttalt seg offentlig om den nye ledelsen i selskapet. Jebsen har imidlertid sittet på tribunen og fulgt godt med. I dag reiser han seg og synger ut en drepende kritikk mot styreleder Stein Erik Hagen som han hevder har hatt sin besøkelsestid i selskapet.

Stein Erik Hagen begynte å kjøpe seg opp i selskapet i 2000 sammen med Christen Sveaas og Johan H. Andresen. De toget inn med krav om en sterkere eierstyring og gjorde det klart at de ikke var særlig begeistret for at Orkla skulle fortsatte som det konglomeratet Jens P. Heyerdahl hadde bygget opp gjennom 20 år. Vel var Orkla en pengemaskin og landet største privateide selskap. Men de nye eierne hevdet at aksjekursen ikke avspeilte de faktiske verdier. Ved salg og oppsplitting skulle aksjekursen nå nye høyder. Børsfolket jublet.

Langsiktig eller kortsiktig

Jens P. Heyerdahl sto for en helt annen linje. Han ville kjøre videre langs de spor han hevdet hadde gjort Orkla til et særdeles lønnsomt selskap. Langsiktig verdiskaping i bredden, ikke jaging etter høy aksjekurs og kortsiktig gevinst, var Heyerdahls strategi. Da han innså at han kom til å tape kampen mot de nye eierne, gikk han inn for en kontrollert palassrevolusjon. I 2001 trakk han seg som konsernsjef. Hans høyre hånd gjennom flere år, Finn Jebsen, tok over styringen. Heyerdahl flyttet til et kontor lenger nede i gangen, og i mediene ble det spekulert på hvem som egentlig styrte selskapet. Det endte med at Heyerdahl måtte pakke seg ut av kontoret. Da var den første Orkla-krigen over.

Finn Jebsen har aldri vært Stein Erik Hagens mann. Selv etter at Heyerdahl var ute av kontoret, fikk man bare ved at Jebsen var i nærheten en følelse av at Heyerdahl konglomeratiske ånd svevet over vannene. I 2005 falt Finn Jebsen i den andre Orkla-krigen som saklig sett dreide seg om oppkjøpet av Elkem, Rec og Sapa. Krigen foregikk i månedsvis i mediene, blant annet ved at de ble satt Norgesrekord i styrelekkasje. Vi kunne lese interne styredokumenter med evaluering av Finn Jensen på nettet.

Dag Opedal ble konsernsjef i 2005 og selskapet gikk inn i en periode som ikke var preget av offentlig strid. Men noe hadde skjedd. Det var stadig oftere den nye styrelederen Stein Erik Hagen, som frontet selskapet utad. Opedal var også en Heyerdaldisippel i den forstand at han kom fra Orkla. Men det var helt klart at strategien nå var en annen. På forsommeren i fjor kunngjorde Opedal at hans tid som konsernsjef var ute. Denne gang skjedde det uten dramatikk. I september i fjor overtok Bjørn M. Wiggen som konsernsjef. Onde tunger vil ha det til at han er ansatt som salgssjef.

I en kronikk i Aftenposten skriver Jebsen at i perioden 2001 til 2006, altså i den perioden han var konsernsjef, steg aksjekursen i snitt 16 prosent hvert år. Det var tre ganger bedre enn i det aktuelle tidsrom. Nå har børskursen falt fra 59 til 53 kroner og «over nesten fem år er avkastningen tilnærmet null når man også tar hensyn til utbytter, mens Oslo Børs ligger 13 prosent høyere», skriver Jebsen. Han mener det er styret med lederen Stein Erik Hagen i spissen som kan lastes for den dårlige lønnsomheten. Han hevder Orkla mangler en tydelig strategi og at Hagen gir motstridende signaler om hva han vil med selskapet.

«Ikke lid mer»

Jebsens ramsalte kritikk munner ut i en oppfordring til aksjonærene om ikke å «lide mer». I realiteten oppfordrer han til aksjonæropprør for å få Stein Erik Hagen kastet som styreleder.

Det naturlige ville være at Stein Erik Hagen forsvarte og forklarte Orklas strategi og trakk fram det han mener taler for at Orkla er på rett vei mot bedre lønnsomhet. Istedenfor stuper Hagen inn i en offerrolle. Han hevder det er satt i gang en svertekampanje mot ham og at det er Finn Jebsen og folk i hans krets som står bak. Dagens Næringsliv slår opp at Hagen blir oppringt av en mann med forvridd røst som ber ham selge seg ned i selskapet og gå av som styreleder. Det er nummeret før han sier han ikke kan utelukke at det er Jens P Heyerdahl som har fått noen til å ringe. På spørsmål fra DN om Jens P. Heyerdahl står bak, svarer han: «Jeg vil ikke nevne noen navn».

Lusker ikke rundt

Finn Jebsen avviser blankt påstandene om at han står bak noen svertekampanje mot Hagen. Jebsen lusker ikke rundt og hvisker halvkvedede viser. Han leverer sitt sprengstoff i form av en kronikk, åpent og greit.

Det finnes en del folk som driver med anonyme oppringninger. Men at Finn Jebsen eller Jens P. Heyerdahl skal ha tauet inn en type av dette slaget, er for fantastisk. Det er ikke det denne saken handler om.

Sannsynligvis er Jebsens brudd på våpenhvilen mer enn et «takk for sist». Han har antakelig noe med seg på laget. I så fall er det den tredje Orkla-krigen som har startet. Med en eierandel på 23 prosent, sitter sannsynligvis Hagen trygt.

Da Hagen gikk inn i Orkla, bedyret han at han ville være en langsiktig industribygger. Jebsen mener han ikke har den kompetansen som kreves for å innta en slik posisjon. Jebsen trykker der det gjør vondt. Stein Erik Hagen har ikke imponert som styreleder og majoritetseier i Orkla, for å si det meget pent. Heyerdahl og Jebsen bygget opp, Hagen rev ned. Det er for tidlig å si om det blir historiens dom.