Utkaster Stoltenberg

Stoltenbergs regel om at det ikke skal lønne seg å være ulovlig i Norge, er grei. Men i det virkelige liv har regler også unntak. Nei til de sultestreikene i Domkirken bør kombineres med en ny løsningstilnærming for spesielle papirløse.

 

Igjen er Jens Stoltenberg på banen med et budskap det ikke er lett å være uenige i. «Det skal ikke lønne seg å være ulovlig i Norge», er statsministerens enkle prinsipp. Han sa det gjentatte ganger i striden rundt Maria Amelie. I går gjentok han det som svar på spørsmålet om hva regjeringen akter å foreta seg noe i forhold til de om lag 50 etiopierne som har innledet en sultestreik i Oslo Domkirke. Svaret er at regjeringen ikke akter å foreta seg noe som helst. De sultestreikendes situasjon er avklart. De har fått sin sak grundig vurdert. Alle instanser har konkludert med at de ikke har et beskyttelsesbehov. Derfor får de ikke asyl og er blitt bedt om å reise ut av landet.

Problemet er at vi ikke har en utleveringsavtale med Etiopia. Myndighetene tar ikke imot dem som blir tvangsutsendt, kun de som returnerer frivillig. Denne situasjonen har etiopierne utnyttet.

I 2008 vedtok regjeringen å stramme inn innvandringspolitikken. Det er dette vi nå merker konsekvensen av. Det er blitt færre som søker asyl, og presset på mottakene er mindre. Det var det viktigste regjeringen ville oppnå.

Det andre målet er å få flere ulovlige innvandrere ut av landet. Hvor mange titusener som er her uten lovlig opphold, er det ingen som vet. Det vi vet er at antallet som sendes ut av landet øker.

Ikke skattekort

Nå er det slutt på at de som oppholder seg her ulovlig, får skattekort. Uten skattekort, ingen jobb, men mindre en jobber svart. Uten inntekt er det umulig å få seg et sted å bo. En del av de som er i Domkirken, har ikke noe sted å gjøre av seg. Det har greid seg som ulovlige innvandrer i flere år. Nå er det kritisk. De kan ikke fortsette å leve som de har gjort.

Det er forståelig at regjeringen ikke vil bøye unna for kravene fra dem som har inntatt Domkirken. En stor gruppe individer kan ikke presse regjeringen til å gi dem opphold. Situasjonen i Domkirken må løses ved at de som ikke har et sted å bo, flytter til et mottak.

Politikerne bør imidlertid vurdere regelverket for ureturnerbare asylsøkere på nytt. I forhold til etiopierne har vi endt opp i en bordet fanger-situasjon. I årevis har flere jobbet og forsørget sin familie. Vi har behandlet dem som om de hadde fått asyl. Så kommer innstramningen. Dette er disse menneskene uforberedt på. Det føler seg lurt.

Nå håndhever vi innvandringspolitikken med større konsekvens. Hvis saksbehandlingstiden også kan gå ned, det strammes inn på mulighetene for å jobbe uten å bli innvilget asyl, vil flere returnere frivillig etter et avslag.

Kan ikke klandres

Myndigheten har rett og kan ikke klandres for å ha gjort formelt galt i forhold til de som sultestreiker i Domkirken. Det kan være gode grunner for at noen av de som er i Domkirken bør få asyl. Ingen av dem er like spennende som Maria Amelie. Men mediene kan godt ta seg bryet med å hente fram historien til et par av de som nå er endt opp i en bunnløs fortvilelse. Det aner oss at noe av de som er i Domkirken, har større grunner til å få bli i Norge, enn Maria Amelie.

Det er ikke nok at Jens Stoltenberg slår fast at ingen skal tjene på å være ulovlig i Norge. Vi løser ikke problemet med de mange titusen ulovlige innvandrere ved kun å holde fram dette prinsippet. En familie med far som har jobbet flere år i Oslo kommune, mor som deltidsansatt i en barnehage og en sønn på 12 år født i Norge, men de er her som ulovlige. Her har vi en bordet fanger-situasjon. De bør få bli. Jens Stoltenberg får lage et unntak på regelen sin. Vi kan ikke fortsette med å lukke øynene for absolutt alle som er her uten papirene i orden.