På BI har de en rektor som synes det får holde at ledere viser god folkeskikk, ikke løper rundt og bekymrer seg for ansattes følelser. Professor Nedkvitne kjemper for å kunne si rett ut hva han mener selv om noen blir krenket og dypt såret.  

 Det har gått for langt, mener Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøgskolen BI. Ledere skal ikke være omsorgspersoner for de ansatte, ikke løpe rundt for å forvisse seg om at ingen har vonde følelser eller opplever ubehag. Ledere skal lytte, men sørge for å treffe beslutninger selv om noen protesterer. Og de må regne med å bli hengt ut for å være autoritær.

Petter Stordalen synes dette minner om «kondomledelse» – det er den typen ledere som trer beslutninger ned over hodene på folk. Colbjørnsens egne fagfolk har kritisert ham og sagt at den beste form for ledelse, er å få de ansatte med seg, motiver, begeistre og skape trivsel. Det kan ikke Colbjørnsen si annet enn ja og amen til.

I praksis er det ikke så enkelt. Der hersker ikke harmonien. I praksis står ledere rett som det er oppe i beinharde maktkamper.

Med den nye arbeidsmiljøloven har arbeidsgivere fått en omsorgsplikt i tillegg til styringsretten. Arbeidsgiver plikter å legge til rette for et godt psykososialt arbeidsmiljø, og en skal påse at medarbeidere ikke blir dårlig behandlet. Vi hører stadig om ledere som ansatte hevder har en lederstil som ikke harmonerer med arbeidsmiljølovens krav. Som regel fører det ikke til noe mer enn en markering av misnøye.

Følelser mot seg

Ifølge arbeidslivspsykolog Jan Atle Andersen er det en myte at det finne mange ledere som herser med og skriker til sine ansatte. Stort sett er det medarbeidere som rotter seg sammen mot ledere, mener han.

– Mange sier de blir utsatt for mobbing og sier at de er såret. Om man går til kjernen av problemet, viser det seg ofte at personen som mener seg krenket, egentlig bare er sint og furter, sier Andersen som mener at problemet er at folk «føler» for mye i øst og vest. Hvem som helst kan bli anklaget for mobbing, det er nok om noen «føler» seg mobbet.

Vondt i magen

Det opplevde Dagfinn Høybråten i forrige uke. Inger Lise Hansen sa ikke direkte at Høybråten mobbet henne eller er en autoritær leder. Det er imidlertid slik de fleste mediene har tolket det. Det Inger Lise Hansen er helt sikker på, er at hun er blitt utsatt for hersketeknikker. Det er et paradoks at det intervjuet hun ga til TV2, er den reneste studien i hersketeknikk. Den som spiller følesesvåpenet eier arenaen. Hun slo fullstendig luften ut av Dagfinn Høybråten. Han kunne knapt åpne munnen til sitt forsvar. Hva skulle han sagt, at det ikke var hans skyld at Inger Lise Hansen fikk vondt i magen?

Det er ikke spøk å lede et parti der meningene spriker. Lars Sponheim styrte Venstre med beinhard hånd og var kjent for å bruke humor og saftige replikker som en effektiv hersketeknikk. Han kappet regelrett hodet av nestleder Olaf Thommessen som hadde ambisjoner om å klatre helt til topps. Hans kontante form gikk ut over flere kvinnelige ledere i partiet. Han sier han har lagt om stilen når han nå er blitt fylkesmann i Hordaland. Statens mann kan ikke buldre på i Bergen som Venstres høvding kunne gjøre i Stortinget.

Det er ikke bare ledere som må holde seg innenfor folkeskikkens grenser. Professor Arnved Nedkvitne ble sagt opp fra sin stilling ed Universitetet i Oslo fordi alle mailene han har sendt er i strid med god folkeskikk og forsurer arbeidsmiljøet. De siste ukene har han forsvart sin rett til å si sin mening, skarpt og provoserende, selv om noen blir krenket og satt ut av spill. Han vil ikke la seg begrense av hva andre føler. Det får være deres problem. Dom faller om kort tid.

Ledere bør strekke seg etter idealer om god ledelse. Når en havner i konflikter eller harde maktkamper, kan ikke ledere bedømmes ut fra en idealistisk harmonimodell der et av kravene er at en ikke må påføre andre vonde følelser. Da får alminnelig folkeskikk holde.

Kommentar i Vårt Land 14 febr